Sammendrag: EØS
Kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til en EØS borger. Klageren var ikke omfattet av EØS regelverket fordi hennes ektefelle ikke lenger hadde oppholdsrett i Spania da han returnerte til Norge med henne.
Bakgrunn
En kvinne fra Marokko søkte om oppholdskort som familiemedlem til en EØS borger. Hun opplyste at hun er ektefellen til en norsk statsborger (referansepersonen) som har utøvet EØS rettigheter i Spania.
Referansepersonen hadde oppholdt seg i Spania på egne midler (uføretrygd). Han flyttet deretter fra Spania og tilbake til Marokko. I Marokko bodde han sammen med klageren og deres felles barn i ett år før han returnerte til Norge med klageren.
Vurdering og konklusjon
UNE mente at klagerens rett til opphold i Norge er avledet av ektefellen som er EØS borger. Det er ektefellen som må dokumentere at han har utøvet EØS rettigheter i et annet EØS land, og at han hadde disse rettighetene i behold da han returnerte til Norge sammen med klageren.
UNE mente at lovens ordlyd forutsetter at referansepersonen flytter tilbake til Norge uten at det går lang tid mellom utøvelsen av EØS rettigheter og flytting til Norge. Ektefellens oppholdsrett i Spania ble avbrutt da han flyttet til Marokko. Fraværet fra Spania var på mer enn seks måneder. Etter EØS regelverket ville han ikke hatt oppholdsretten i behold ved retur til Spania etter ett års fravær i Marokko. Han hadde derfor ikke oppholdsretten i behold da han returnerte til Norge. Klageren var derfor ikke omfattet av EØS regelverket.
Det var ikke fremlagt dokumentasjon på sykeforsikring, så dette vilkåret for tillatelse var heller ikke oppfylt.
UNE presiserte også at det er uavklart i norsk rett om det å utøve retten til fri bevegelighet i et annet EØS land på grunnlag av å ha nok midler kan gi hans/hennes familiemedlem rett til opphold i medhold av EØS reglene.
Det var ikke sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås. Avslag på oppholdskort for klageren behøvde heller ikke føre til en splittelse av familien. Ektefellen kunne velge å flytte til Spania og utøve EØS rettigheter der. Klageren kunne også søke om familieinnvandring med ektefellen etter det ordinære regelverket for borgere som ikke omfattes av EØS-regelverket.