Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

To barn søkte samtidig om familieinnvandring med helsøsken med oppholdstillatelse i Norge. Søsknene ønsker å bo sammen i Norge. Det ble opplyst at barnas far var bortført og at moren var død. Barna har siden foreldrene ble borte noen år tidligere bodd hos en nabo.  

 

Vurdering og konklusjon

 

Det sentrale i saken var om klagerne hadde en omsorgsperson i hjemlandet. UNE tok ikke stilling til opplysningene om at mor er død og far er bortført. Barna har uansett en omsorgsperson i hjemlandet, naboen som de bor hos. Det er ikke krav til sletsskap mellom klagerne og den som tar hånd om dem. Det er heller ikke krav til innholdet og kvaliteten i omsorgen. Det er en objektiv vurdering som gjøres. Dette følger av utlendingsmyndighetenes praksis. I tillegg må deres søsken i Norge være egnet som omsorgsperson, og det er et krav at barnevernstjenesten har uttalt seg om dette. Det var ikke lagt frem en slik uttalelse fra barnevernet. Klageren fikk derfor ikke oppholdstillatelse som helsøsken.

 

Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra bestemmelsene om familieinnvandring på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. UNE vurderte opplysningene om at det ikke vil være mulig for familien kalgerne bor hos å ha dem boende fordi de også har egne barn de må ta vare på.. UNE mente at utgangspunktet må være at klagerne rent faktisk har en omsorgsperson i hjemlandet. Det kan ikke kreves at UNE skal undersøke omsorgsevnen og hvor god omsorgen som gis er. En slik tolkning av bestemmelsen ville innebære store kostnader og være vanskelig å kontrollere sikkert nok. At det kunne være til barnas beste å få oppholdstillatelse i Norge på grunn av generelt dårlige levevilkår i hjemlandet kunne ikke tilsi en annen vurdering av saken. UNE viste til at dette vil være forhold som gjelder for svært mange barn i verden. Likebehandlingshensyn og konsekevnshensyn fikk betydelig vekt mot å gi tillatelse i saken.