Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren fikk ikke beskyttelse fordi UNE ikke trodde på hans forklaring om at han ble forfulgt av al-Shabab.
Sakens bakgrunn
Klageren søkte beskyttelse fordi han fryktet al-Shabaab. Han forklarte at han hadde hatt en bror som arbeidet for lokale myndigheter og som ble drept av al-Shabaab. Ifølge klageren ble han selv oppsøkt av al-Shaabab et par år senere. De anklaget han for å være spion for myndighetene og han ble bortført i et par uker.
UDI la klagerens asylforklaring til grunn, men mente klageren kunne få beskyttelse i hjemlandet (internflukt).
UNEs vurdering
UNE mente bare deler av klagerens forklaring var troverdig. UNE la til grunn at klagerens bror ble drept. På grunn av motstrid i forklaringene i asylintervjuet og senere, mente UNE imidlertid at dødsfallet ikke hadde sammenheng med brorens arbeid for myndighetene. Klageren hadde også gitt få og lite detaljerte opplysninger om hvordan og hvorfor al-Shabaab oppsøkte ham. Forklaringen om bortføringen var dessuten i strid med tilgjengelig landinformasjon. I lys av al-Shabaabs rykte og deres evne og vilje til å ta i bruk ekstreme straffemetoder, fremstod det ikke troverdig at klageren ble holdt fanget og så sluppet fri slik han hadde forklart. På bakgrunn av dette mente UNE at klagerens opplysninger om hvorfor han trengte beskyttelse ikke var sannsynliggjort i tilstrekkelig grad.
Fordi UNE ikke trodde på hans opplysninger, kom UNE til at klageren ikke hadde krav på beskyttelse etter utlendingsloven § 28. Det var heller ingen forhold som ga grunnlag for oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, se utlendingsloven § 38.