Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag og forklarte at hun hadde blitt mishandlet i samlivet med sin tidligere ektefelle.

 

Klageren var i politiavhør i forbindelse med den opplyste mishandlingen. Hun opplyste til politiet at hun inngikk ekteskap når hun var i Norge som visumfri borger. Hun forklarte at ektefellen ble likegyldig til henne rett etter de inngikk ekteskapet. Hun følge seg isolert av ektefellen, det oppsto krangling og ektefellen kalte henne stygge ting. Hun forklarte også at ektefellen ved flere anledninger skrek til henne. Klageren opplyste at hun følge seg usikker i forholdet og var sjalu. Mange av kranglene oppsto på bakgrunn av hennes sjalusi. Kranglene ble etter hvert mer aggressive. Klageren forklarte at ektefellen ved et tilfelle hadde ristet henne. Hun opplyste også at han ved et tilfelle, når hun hadde forsøkt å ta fra han mobiltelefonen, hadde dyttet henne og slått henne hardt i hånden. Senere i avhøret opplyste klageren at hun ikke trodde ektefellen hadde forsøkt å skade henne, men at han hadde dyttet henne for å ta telefonen og hun ramlet og slo hånden mot en skapdør. Klageren beskrev også et tilfellen hvor ektefellen hadde kastet henne i gulvet og tatt kvelertak på henne i et forsøk på å ta fra henne mobiltelefonen. Klageren forklarte også at ektefellen aldri hadde slått henne. Hun opplyste også at når ektefellen var nervøs eller ute av seg skrek han for å ydmyke henne psykisk. Klagerens forklaring i løpet av avhøret var på flere punkter noe uklare og selvmotsigende. Klageren beskrev enkelte tilfeller av fysisk vold, samtidig som hun opplyste at ektefellen aldri var voldelig. Klageren ga også forskjellige opplysninger om når de enkelte hendelsene fant sted og hva som var foranledningene.

 

Klagerens advokat opplyste i forbindelse med søknaden at klageren i en periode på cirka et år ble utsatt for gjentatt fysisk og psykisk mishandling i ekteskapet. Hun beskrev tilfeller av nedverdigende behandling, isolasjon og at klageren ble nektet penger og mat. Advokaten opplyste også at klageren flere ganger ble utsatt for vold i form av at hun ble ristet, kløpet og dyttet. Advokaten opplyste også klageren ved enkelte tilfeller ble behandlet som en prostituert av den tidligere ektefellen.   

 

UDI mente at det ikke var grunn til å tro at klageren hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet i utlendingslovens forstand og avslo søknaden. UDI mente også at det ikke var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge i saken, og klageren fikk derfor heller ikke oppholdstillatelse på dette grunnlag.

 

I forbindelse med klagen sendte klageren inn flere opplysninger om samlivet mellom henne og den tidligere ektefellen. Hun opplyste at hun i en periode under samlivet måtte bo i telt. Hun forklarte også at ektefellen isolere henne Hun opplyste også at ektefellen flere ganger tok med seg menn til deres leilighet, og forsøkte å "selge henne" til dem. Klageren opplyste også at ektefellen på et tidspunkt tok henne med til lege og fikk henne til å be om sterk sovemedisin som ektefellen og hans mor brukte for å dope henne for at hun skulle sove. Klageren opplyste videre at hun hadde fått ny kjæreste i Norge og at de hadde planer om å gifte seg. Hun opplyste også at det vil være svært vanskelig for henne å returnere til hjemlandet hvor hun verken har jobb eller inntekt. Hun anførte også at situasjonen i hjemlandet er vanskelig, det er ingen jobber der og mange forlater landet

 

 

UNEs vurdering

 

UNE tok ikke endelig stilling til om klagerens forklaring var troverdig, men tok i vurderingen utgangspunkt i  forklaringen.

 

Ut fra de beskrevne forholds alvor og omfang og omstendighetene for øvrig i saken, mente UNE det ikke forelå mishandling i lovens forstand

 

UNE mente opplysningene rundt den fysiske mishandlingen var noe uklar. UNE viste til at klagerens advokat anførte at klageren ble utsatt for gjentatt fysisk og psykisk mishandling, mens klageren selv hadde opplyst at ektefellen aldri slo henne, og at hun ikke trodde han hadde ment å slå henne da han forsøkte å ta fra henne mobiltelefonen. UNE så også hen til at klageren hadde beskrevet enkelte episoder hvor ektefellen hadde ristet henne, slengte henne i bakken, skubbet henne og holdt henne. UNE mente handlingene klageren beskrev fremsto som uakseptable. UNE mente imidlertid at det ut i fra en konkret helhetsvurdering av de beskrevne forholds alvor og omfang og omstendighetene for øvrig i saken ikke forelå  mishandling i lovens forstand. UNE mente at voldshandlingene fremsto som enkeltstående handlinger i hovedsak knyttet til konkrete uoverensstemmelser / sjalusi mellom ektefellene, ikke som deler av et handlingsmønster, og at de ikke kan betegnes som mishandling i utlendingslovens forstand.

 

UNE mente beskrivelsen av ektefellens oppførsel ikke kunne sies å utgjøre psykisk mishandling i lovens forstand. UNE mente at de forholdene klageren hadde opplyst om bar preg av å være uoverensstemmelser i ekteskapet, muligens grunnet sjalusi og ulike ønsker og forventinger til hvordan samlivet skal fungere. UNE la til grunn at klagerens ekteskap hadde vært konfliktfylt med stadige krangler og uoverensstemmelser. UNE tvilte ikke at klageren har følt seg isolert, dårlig behandlet og krenket av referansepersonen, men dette var ikke avgjørende. UNE viste til at krenkelsen objektivt sett må være av en slik grovhet og/eller av en varighet for at det objektivt sett og i lovens forstand kan beskrives som mishandling. UNE la i denne vurderingen blant annet vekt på at  klageren hadde gått på norskkurs og hadde hatt mulighet til å etablere kontakt med andre personer, uavhengig av ektefellen.

 

UNE merket seg opplysningene i klagen om at om at ektefellen behandlet klageren som en prostituert og at han tok med seg menn til leiligheten og forsøkte å selge henne til dem. UNE merket seg også opplysningene om at ektefellen og hans mor brukte tabletter til å "dope" henne. UNE viste til at klageren i avhør med politiet ikke ga opplysninger om dette, bortsett fra opplysningene om at ektefellen ved et tilfelle hadde hatt med seg en person hjem til leiligheten. Det var ikke gitt noen forklaring på hvorfor opplysningene først kom etter UDIs avslag. UNE la derfor opplysningene i klagerens første forklaringer til grunn.

 

UNE mener det ikke var sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut i fra den betydning begrepen har i utlendingsloven § 38. UNE så hen til at klageren hadde oppholdt seg i Norge i nesten fire år, men viste til at det i følge fast og langvarig forvaltningspraksis må foreligge opphold med tillatelse i åtte til ti år for at det kan sies å foreligge en særlig tilknytning til riket. UNE mente også at klageren hadde en sterkere tilknytning til hjemlandet og at det å ha ektefelle i Norge ikke er tilstrekkelig til å innvilge oppholdstillatelse etter lovens § 38. UNE merket seg opplysningene om at det bil være svært vanskelig for henne å returnere til hjemlandet, men mente dette ikke var forhold som kan begrunne en tillatelse. UNE viste blant annet til at hun hadde arbeidserfaring fra hjemlandet.