Sammendrag: Visum

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for 90 dager for å besøke sin datter i Norge. Klageren hadde flere ganger tidligere fått visum, og også tidligere vært i Norge på lengre foreldrebesøk.

UDI mente at det ikke var gitt pålitelig informasjon om formålet med oppholdet, og avslo søknaden fordi det var tvil om klageren ville forlate Schengen området når visumet utløp.

Vurdering og konklusjon

 UNE avslo søknaden med en annen begrunnelse enn UDI, som følge av den pågående koronasituasjonen.

UNE viste til at Norge er del av Schengen samarbeidet og dermed forpliktet til å følge det regelverket som EU har vedtatt for dette samarbeidet. En visumsøknad kan avslås hvis ett eller flere Schengen land mener at klageren er en trussel mot folkehelsen. Se Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 (Visumforordningen) artikkel 21 (3) d og 32 (1) og i utlendingsloven § 10 første ledd bokstav d.

I forbindelse med koronautbruddet kom Justis- og beredskapsdepartementet 20.03.2020 med en instruks til UDI (GI-08/2020). Instruksen ga retningslinjer for hvordan visumsøknader i den nærmeste tiden skulle behandles. Instruksen sa at UDI skulle avslå visumsøknader fordi utlendingers innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen i Norge. Det kunne bare gjøres unntak dersom det forelå «ekstraordinære situasjoner», slik som ved sterke velferdshensyn.

UNE var enig i at det å innvilge visumsøknader i denne perioden kunne true folkehelsen i Norge. Videre mente UNE at det ikke forelå en ekstraordinær situasjon eller sterke velferdshensyn i klagerens sak. UNE viste til at klagerens barn er voksne, og at klageren ikke lenger har et særskilt omsorgsansvar for dem. At klageren også ønsket å besøke sine barnebarn var heller ikke en særlig grunn slik de er beskrevet i G-12/2020 – Revidert rundskriv om ikrafttredelse av forskrift om bortvisning mv. av utlendinger av hensyn til folkehelsen.

UNE tok ikke stilling til de øvrige vilkårene for visum.