Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Klageren søkte om asyl og forklarte blant annet at hun manglet et trygt nettverk i Afghanistan. Etter endelig avslag i UNE, stevnet klageren UNE. Saken ble behandlet i tingretten og senere lagmannsretten. UNE fikk her medhold for sin vurdering.

 

Klageren ba deretter på nytt UNE om å omgjøre sitt vedtak (omgjøringsanmodning). Hun var nå gravid med sin mann bosatt i Norge. Etter afghansk tradisjon var han hennes verge. Klageren hadde bodd utenfor Afghanistan i mange år, noe som var dokumentert. Hennes nærmeste familie hadde søkt asyl i et annet europeisk land. Selv om de hadde fått avslag, hadde de ikke reist hjem. Klageren hadde dermed ingen nær familie som kunne ta vare på henne ved retur til hjemlandet. Klageren mente at verken UNE eller lagmannsretten hadde tatt stilling til dette.

 

UNEs vurdering

UNE mente fortsatt at klagerens asylforklaring ikke var troverdig. Klageren hadde tilbakeholdt informasjon, både om sitt nettverk og om andre elementer i sin historie. UNE påpekte at lagmannsretten også var enig i dette. UNE mente at det ikke var mulig å gjøre en konkret vurdering av hvem klageren skulle returnere til og deres omsorgsevne, siden klageren selv ikke hadde bidratt til å opplyse saken sin. Også dette var lagmannsretten enig i.

 

UNE mente at omgjøringsanmodningen ikke inneholdt noen nye opplysninger som tilsa en annen vurdering enn den UNE tidligere hadde gjort. Angående klagerens graviditet, viste UNE til at det er reglene om familieinnvandring som gjelder når familie er eneste eller viktigste tilknytning til Norge. UNE mente også at en graviditet i seg selv ikke betyr at kravene til oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er oppfylt. Det var heller ikke andre opplysninger i saken som tilsa at klageren var særlig sårbar.

 

Omgjøringsanmodningen ble derfor avslått.