Sist oppdatert:
29.09.2020
29.09.2020
Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.
Bakgrunn
Klageren søkte om tillatelse for familieinnvandring med en bror i Norge som er blitt norsk statsborger. Hun søkte sammen med sin mor og en bror. I søknaden ble det også opplyst at klageren er fysisk og psykisk funksjonshemmet.
Vurdering og konklusjon
Vilkårene for familieinnvandring mellom søsken var ikke oppfylt fordi klageren og referansepersonen ikke var under 18 år da klageren søkte om tillatelse.
UNE mente også at klagerens funksjonshemming og situasjonen i hjemlandet ikke kunne begrunne en tillatelse etter sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) og hensynet til likebehandling veide tyngst.
Bestemmelsen er ikke ment å omfatte forhold som vil
gjeldende et stort antall søkere. Det må som utgangspunkt foreligge spesielle
og tungtveiende individuelle forhold som skiller klagerens sak fra et større antall
saker. UNE mente at det er relativt mange søkere som har ulike helseproblemer, og som mener at de kan få nødvendig omsorg av personen i Norge. De fleste søkere kommer også fra land der de samlede behandlings- og omsorgstilbudet generelt har lavere standard enn i Norge. Det er også relativt mange søkere av tillatelser som har vanskelige leveforhold i bo- eller hjemlandet, og mange av disse fyller ikke vilkårene for familieinnvandring.
Med utgangspunkt i at like saker skal behandles likt, vil en oppholdstillatelse i denne saken tilsi at det vil måtte gis tillatelser i en rekke andre saker (likebehandlingshensynet). UNE ment at klagerens situasjon ikke var så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig.