Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Da klageren søkte beskyttelse i Norge med sin mor og søster, oppga de at de var statsløse palestinere fra Syria. De fikk beskyttelse i Norge med flyktningstatus.

Det ble senere gjort funn som gjorde at UDI kontaktet ambassaden i Amman, som gjorde undersøkelser i jordanske og syriske registre. De fant da at klageren og søsteren var registret som jordanske statsborgere.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at klagerens oppholdstillatelse kunne tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige regler siden vedtaket må anses å være ugyldig. Dette følger av utlendingsloven § 63 og forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.

UNE var enig med UDI i at klagerens oppholdstillatelse som flyktning var gitt på uriktig faktisk grunnlag, idet det i vedtaket ble lagt til grunn at klageren var statsløs palestiner fra Syria. Det var grunnen til at hun ble vurdert å ha et beskyttelsesbehov. Verifisering av klagerens ID-opplysninger har senere vist at hun var fra Jordan. Utfallet av søknaden hadde blitt et annet dersom det var kjent at klageren var borger av Jordan.

Det klare utgangspunktet i forvaltningsretten er at vedtak som bygger på uriktig faktisk grunnlag av vesentlig betydning er ugyldig selv om det får negativt utfall for klageren. Det kan gjøres unntak fra dette utgangspunktet etter en konkret vurdering, hvor det ses hen til hvor lang tid som er gått og i hvilken grad klageren har innrettet seg etter vedtaket. I denne saken mente UNE at det ikke var grunn til å gjøre unntak.

UNE viste til at opplysninger om statsborgerskap er et helt sentralt moment i vurderingen av en asylsøknad. Forholdet ble først kjent etter at norske myndigheter gjorde undersøkelser av passene som ble funnet ved en tilfeldighet. Ut fra opplysninger gitt av klagerens mor, mente UNE at hun må ha vært kjent med at barnas far, og dermed også barna var jordanske statsborgere. Moren kunne derfor på et tidligere tidspunkt ha bidratt til å bringe klarhet i barnas statsborgerskap overfor norske myndigheter. Siden klageren var et barn ved ankomst, var det moren som var ansvarlig for de identitetsopplysningene som ble gitt.  

Tilbakekall av en oppholdstillatelse med hjemmel i utlendingsloven § 63 første ledd andre alternativ og alminnelige forvaltningsrettslige regler kan skje uten hensyn til hvem som kan bebreides for de feilene som fører til ugyldighet. Dette fremgår av forarbeidene til utlendingsloven (Ot.prp. nr. 75 punkt 17.1.8.1). Høyesterett har også uttalt at bestemmelsen om tilbakekall i utlendingsloven § 63 gir hjemmel for tilbakekall av vedtak som er ugyldige på grunn av uriktig faktum, uavhengig av om utlendingen har utvist skyld. Det kan likevel være av betydning om klageren selv kan bebreides når utlendingsmyndighetene vurderer om adgangen til å tilbakekalle skal benyttes.

Klageren hadde fått en ny tillatelse etter utlendingsloven § 38 på grunn av sin tilknytning til Norge. Konsekvensen av tilbakekall blir dermed mindre inngripende enn om hun hadde måttet forlate Norge og reise tilbake til Jordan.

UNE mente at samfunnets interesser gjør at oppholdstillatelsen og flyktningstatusen bør tilbakekalles, når den er bygget på uriktige opplysninger om et så sentralt moment som statsborgerskap.

UNE mente at hensynet til barnets beste likevel er ivaretatt gjennom at klageren hadde fått ny oppholdstillatelse, og dermed fortsatt kan bo i Norge med sin mor og søster. Selv om det vil ta noe lenger tid før hun kan søke om permanent oppholdstillatelse, mente UNE at de hensynene som talte for å tilbakekalle veier tyngre enn ønsket om å beholde den første tillatelsen og flyktningstatusen.

UNE konkluderte med at adgangen til å tilbakekalleklagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus skulle benyttes.