Sammendrag: Utvisning

Bakgrunn

Klageren ble forhåndsvarslet om at han vurderes utvist på grunn av brudd på utlendingsloven. Han hadde gitt uriktige opplysninger om seg selv og sitt opphold i Norge i forbindelse med en utlendingskontroll. Han hadde da opplyst til politiet at han hadde permanent oppholdstillatelse i Norge, og at han var profesjonell fotballspiller. Han nektet å vise legitimasjon, og også å følge med politiet slik at de kunne gjøre de nødvendige elektroniske undersøkelser. Politiet mente at klageren hadde brutt opplysningsplikten i utlendingsloven § 21 i forbindelse med utlendingskontroll. Klageren nektet å signere forhåndsvarselet, og uttalte at alt politiet sa var løgn.

UDI utviste klageren med to års innreiseforbud for å ha overtrådt utlendingsloven. UDI mente at utvisning ikke var uforholdsmessig, Klageren ble også registrert i Schengen informasjonssystem (SIS).

Klageren ble uttransportert til Spania. Etter anmodning fra spanske myndigheter ble SIS-registreringen senere opphevet, fordi klageren hadde en langvarig oppholdstillatelse i Spania som fortsatt var gyldig.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig i UDIs vedtak om utvisning. UNE viste til at klageren hadde gitt misvisende og uriktig informasjon i forbindelse med en utlendingskontroll, og at han ikke hadde samarbeidet med politiet under kontroll av identitetsdokumenter. Han hadde sagt at han ikke hadde noen identitetsdokumenter, og først etter to timer ga han politiet informasjon om at han hadde oppholdstillatelse i Spania og at han hadde marokkansk pass. Det var også opplysninger som tydet på at han hadde gitt uriktige opplysninger om lengden av oppholdet i Norge.  UNE mente at dette var en grov overtredelse av utlendingsloven, og at grunnvilkårene for utvisning var dermed oppfylt.

UNE mente at det ikke var uforholdsmessig å utvise klageren. UNE viste til at kontroll og regulering av utlendinger i forbindelse med søknader og opphold er basert på et system av tillit, og at utlendinger forholder seg til regelverk og myndighetenes beslutninger. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor at en utlending som bryter utlendingslovens regler som hovedregel utvises. UNE mente at det skjerpet forholdets alvor at klageren også tidligere har vært utvist.

Klageren tilknytning til Norge var hovedsakelig etablert under opphold som visumfri borger. Slik tilknytning til landet, tillegges normalt liten vekt. Han hadde ingen familie i Norge som ville kunne gjøre at utvisning var uforholdsmessig. UNE mente at det ikke forelå opplysninger i saken som gjorde at utvisningsadgangen ikke skulle benyttes.