Sammendrag: Familie

 

En kvinne på rundt 80 år søkte om familieinnvandring med voksen sønn i Norge. Hun oppholdt seg i Norge i forbindelse med søknad om beskyttelse og hadde noen aldersrelaterte helseplager. 

 

 

Som utgangspunkt må en utlending ha fått oppholdstillatelse før innreisen til Norge. UNE mente at klageren ikke var omfattet av noen av unntakene fra dette utgangspunktet. Regelverket gjør unntak for visse grupper av personer, men UNE mente at klageren ikke var omfattet av et unntak. Klageren hadde søkt om familieinnvandring etter utlendingsloven § 46. Det er ikke gjort unntak for denne søkergruppen i utlendingsforskriften § 10-1 første eller andre ledd.

 

Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner i saken slik begrepet skal forstås. UNE vurderte opplysningene om klagerens helsesituasjon om at hun har aldersrelaterte plager. Hun brukte rullator, hadde vond rygg og dårlig syn. Hun trenger hjelp til dagligdagse gjøremål som å lage mat, vaske klær og egenpleie. UNE mente at det ville være vanskelig for klageren å komme seg til nærmeste norske utenriksstasjon for å søke på nytt om familieinnvandring. Det var likevel ikke sannsynliggjort at klageren ikke har et nettverk i hjemlandet som kunne hjelpe henne med dette. UNE viste også til vurderingene i klagerens beskyttelsessak der hennes beskyttelsesbehov var vurdert og endelig avslått. Klageren kunne derfor trygt returnere til hjemlandet. 

 

Fordi klageren ikke kunne søke om familieinnvandring fra Norge vurderte UNE ikke om hun oppfyller vilkårene for den tillatelsen hun søkte om. Hun kan søke om oppholdstillatelse på nytt fra hjemlandet.