Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som forlovede fordi paret ikke hadde sannsynliggjort at de hadde konkrete planer om å inngå ekteskap i Norge innen seks måneder etter innreisen.
Bakgrunn
Klageren søkte familieinnvandring med sin forlovede i Norge (forlovedetillatelse). De opplyste at de hadde planer om å gifte seg i Thailand. Dersom det ikke skulle være mulig for dem å gifte seg i Thailand, ville de gifte seg i Norge. UDI avslo søknaden. Det var avgjørende for å kunne gi oppholdstillatelse at paret skulle inngå ekteskap etter innreisen til Norge. De hadde ikke sannsynliggjort dette.
Klagerens forlovede klaget på vedtaket. Han forklarte at de hadde planlagt å gifte seg i Thailand noen måneder tidligere, men at det hadde tatt litt tid å få ordnet alle dokumenter og de hadde manglet noen papirer fra Norge. Han kunne reise ned og gifte seg neste måned dersom UDI fortsatt synes det var lite sannsynlig at de hadde planer om å gifte seg. Det var mer ønskelig for dem å gifte seg i Norge, men fremgangsmåten og rekkefølgen var ikke så viktig for dem. Det viktigste for dem var at de kunne bo og leve sammen. UDI vurderte klagen, men endret ikke vedtaket fordi paret fremdeles ikke hadde lagt frem dokumentasjon som viste at de hadde konkrete planer om å inngå ekteskap i Norge.
UNEs vurdering
UNE mente paret hadde fått god mulighet til å gi flere konkrete opplysninger om planene for ekteskap. UNE forstod at det var vanskelig å planlegge en konkret dato når saksbehandlingstiden er usikker, men minnet om at loven gir en tillatelse på maksimalt seks måneder. Det var derfor grunn til å forvente at mesteparten av forberedelsene var igangsatt. Det er et vilkår om konkrete opplysninger om ekteskapsplaner for å få oppholdstillatelse som forlovede. Det er klagerens ansvar å sannsynliggjøre at vilkåret er oppfylt. UNE mente det ikke var sannsynliggjort at paret skulle inngå ekteskap innen seks måneder etter innreisen til Norge. Klageren fikk derfor ikke oppholdstillatelse.