Sammendrag: Familie

Bakgrunn

En kvinne søkte om familieinnvandring ved et politidistrikt i Norge. Formålet var å reise til Norge for å gifte seg med sin norske forlovede (referansepersonen). Vedlagt søknaden var blant annet klagerens fødselsattest og referansepersonens separasjonsbevilling.

 

UDI avslo søknaden og viste til at referansepersonen kun var registrert som separert, og han kunne derfor ikke inngå ekteskap. I klageomgangen opplyste referansepersonen at han ville be Fylkesmannen om skilsmisse. Han ble senere registrert som skilt i Folkeregisteret, men fremla heller ikke dokumentasjon på at han var skilt før saken ble oversendt til UNE for klagebehandling.

 

Vurdering og konklusjon

Før UNE fattet vedtak i saken ble referansepersonen bedt om å sende inn dokumentasjon på klagerens sivilstatus.

 

UNE avslo søknaden om forlovedetillatelse. Ett av vilkårene for tillatelse er at klageren må legge frem dokumentasjon på at det ikke er hindringer for å inngå ekteskap, for eksempel knyttet til sivilstatus. Se utlendingsforskriften § 9-5. Klageren hadde ikke lagt frem slik dokumentasjon. 

 

UNE mente også at det ikke var sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge i saken, og klageren fikk derfor heller ikke oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 49 eller 38. UNE vurderte opplysningene om at klageren har sin forlovede i Norge i tillegg til barn, barnebarn og halvsøsken, men det var ikke forhold som kunne begrunne en tillatelse. Det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. Klageren oppfylte ikke vilkårene for en familieinnvandringstillatelse. Hun kunne derfor ikke få en tillatelse etter reglene om sterke menneskelige hensyn basert på denne familietilknytningen alene fordi det ville være en omgåelse av regelverket om familieinnvandring.

 

Korttidsopphold i Norge mens hun ventet på avgjørelsen i saken var ikke en særlig tilknytning som kunne tillegges vekt.