Sist oppdatert: 25.02.2021 25.02.2021

Sammendrag: Familie

Eldre kvinne over 60 år fikk ikke familieinnvandring med voksen sønn i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun ikke hadde slektninger i nedstigende linje i oppholdslandet.

Bakgrunn

 
Klageren har tidligere søkt om beskyttelse (asyl) i Norge. Søknaden ble avslått fordi hun hadde fått beskyttelse i Hellas. 
 
Klageren søkte om oppholdstillatelse for å bo med sin sønn i Norge (referansepersonen). Hun opplyste i søknaden at hun hadde ti barn, og at to av barna var døde. Hun opplyste at hun hadde seks sønner hvorav en bodde i Norge, en i hjemlandet og fire i andre europeiske land. Hun opplyste også at hun hadde to døtre, en i Hellas og en i hjemlandet. Klageren bodde med datteren og svigersønnen i Hellas, men de skulle flytte og klageren ville da bli igjen alene i Hellas. Det ble anført at hun ikke kunne bo alene i Hellas fordi hun var syk. Hun opplyste også at hun ikke hadde barnebarn.
 

Vurdering og konklusjon

For at en eldre forelder skal få oppholdstillatelse med barn i Norge kreves det at klageren ikke har ektefelle, samboer eller slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet eller i oppholdslandet. Med slektninger i nedstigende linje menes barn, barnebarn og så videre.

Det avgjørende er om barna faktisk bor i klagerens oppholdsland. Det er uten betydning om barna faktisk tar omsorg for klageren. For å se bort ifra slektninger som bor i et annet land enn klageren, må slektningene etter fast og langvarig praksis ha oppholdstillatelse i landet de oppholder seg i.

UNE mente det ikke var sannsynliggjort at seks av klagerens barn hadde oppholdstillatelse i andre land enn klagerens oppholdsland. Det var ikke fremlagt dokumentasjon på hvor klagerens barn oppholdt seg, og hvilket oppholdsgrunnlag barna har i de aktuelle landene. UNE vurderte opplysningene om at klageren oppholdt seg alene i Hellas etter datteren hun hadde bodd med hadde flyttet. Siden det ikke var fremlagt dokumentasjon på hvor klagerens barn oppholdt seg, mente UNE det ikke kunne utelukkes at noen av barna oppholdt seg i Hellas. UNE viste også til at klageren hadde oppholdstillatelse som flyktning i Hellas, og utelukket ikke at dette også kunne være tilfelle for noen av hennes barn.

UNE påpekte også at klagerens opplysninger om at hun ikke har barnebarn åpenbart var uriktige. UNE viste til at referansepersonen hun søkte familieinnvandring med har to barn. Hun opplyste også at datteren hun bodde sammen med i Hellas hadde barn.

UNE mente det ikke var sannsynliggjort at klageren ikke har slektninger i nedstigende linje i oppholdslandet og vilkårene for familieinnvandring med referansepersonen i Norge var ikke oppfylt. 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken ut ifra den betydning begrepet har i utlendingsloven § 49. Saken skilte seg ikke ut fra et større antall saker, og hensynet til likebehandling tilsa at en tillatelse ikke ble gitt i dette tilfellet. UNE vurderte opplysningene i saken om at klageren er syk, men viste til at helsemessige forhold normalt ikke vektlegges ved vurdering av oppholdstillatelse for eldre foreldre og at vurderingen av sterke menneskelige hensyn må ses i sammenheng med dette. Det gjøres derfor svært sjelden unntak på grunn av helseproblemer. For at det skal gjøres unntak må det som hovedregel gjelde akutt og livstruende lidelser som klageren ikke kan få behandling for i hjemlandet. I denne saken var det ikke gitt opplysninger om klagerens helsetilstand utenover at hun var syk. Det var ingen opplysninger som tilsa at helsetilstanden var akutt eller livstruende i utlendingslovens forstand.  Det var derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak fra bestemmelsene om hvem som kan gis familieinnvandringstillatelse.

Var dette sammendraget nyttig?