Sammendrag: Familie
Barnet fikk familieinnvandring med far i Norge fordi det var dokumentert at mor som hadde foreldreansvaret alene hadde overført foreldreansvar til barnets far. Det er ikke krav etter filippinsk lovgivning at det må foreligge en rettslig kjennelse for å overføre foreldreansvar.
Bakgrunn
UDI avslo søknaden fordi vilkårene for familieinnvandring ikke var oppfylt. UDI mente at det ikke var dokumentert at referansepersonen har foreldreansvar for klageren. Klagerens foreldre var ikke gift da klageren ble født, og klagerens mor har derfor foreldreansvar alene. Far kan kun få foreldreansvar hvis mor delegerer det og en domstol godkjenner det.
I klagen ble det sendt inn fødselsattest med apostille og uttalelse fra mor der hun gir full foreldrerett og foreldreansvar til barnets far. Uttalelsen var notarialbekreftet (offentlig bekreftelse av et dokument) av en dommer og påført apostille. (Apostille er en juridisk betegnelse for at et dokument skal ha gyldighet i et annet land enn der det er utstedt. Et apostillestempel bekrefter at en offentlig funksjonærs underskrift på et dokument er ekte, og at person faktisk har myndighet og stilling som angitt i dokumentet.)
UDI mente det ikke var sendt inn en rettslig kjennelse, og oversendte klagesaken til UNE.
Vurdering og konklusjon
UNE mente at vilkårene for familieinnvandring mellom barnet og far i Norge var oppfylt.
Referansepersonen må ha forelderansvaret alene eller felles med den andre forelderen. I følge Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) er det etter filippinsk lovgivning mor som har foreldreansvaret alene for såkalte illegitime barn. I klagerens fødselsattest står det at foreldrene ikke var gift på fødselstidspunktet, og barnet regnes derfor som et såkalt illegitimt barn, og klagerens mor har som utgangspunkt foreldreansvaret alene.
Landinfo har imidlertid også opplyst at far kan få foreldreansvar for et illegitimt barn på fire ulike måter:
1. om han formelt adopterer sitt eget barn,
2. barnet legitimeres ved at foreldrene gifter seg,
3. en domstol idømmer foreldreansvar, eller
4. barnets mor delegerer det til ham.
I denne saken hadde klagerens mor signert på et notarialbekreftet dokument hvor hun skriver at klagerens far får full omsorg og foreldreansvar for klageren. Dokumentet er også bekreftet av en filippinsk domstol, og har apostille. Ut fra tilgjengelig landinformasjon, mente derfor UNE at dette er godt nok til at referansepersonen har foreldreansvaret for klageren, og at det ikke er noe krav etter filippinsk lovgivning at det må foreligge en rettslig kjennelse for å overføre foreldreansvar.
Øvrige vilkår for tillatelse var oppfylt, det omfatter blant annet kravet til forsørgelse og sannsynliggjort identitet.