Sist oppdatert:
21.01.2021
21.01.2021
Sammendrag: Visum
Klagerens visum ble annullert fordi vilkårene for utstedelse ikke var oppfylt da klageren fikk visumet av italienske myndigheter.
Bakgrunn
Klageren ble stoppet i passkontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Han hadde to ubrukte Schengenvisum i passet, utstedt av et annet europeisk land. Visumene var ustedt for jobbreiser til dette landet, men det var ingen stempler i passet som viste at han hadde benyttet dem til å reise dit. Klageren fortalte at han ikke hadde planer om å reise dit, men ville besøke familie i Norge.
Politiet bestemte at klageren skulle bortvises fra Norge, og sendte saken til UDI for mulig tilbakekall av Schengenvisumet. UDI fattet vedtak om å annullere visumet. Vilkårene for
utstedelse av visumet var ikke oppfylt da klageren fikk det. Visumet var gitt for at klageren skulle kunne reise på forretninger til et annet europeisk land. Han hadde imidlertid ikke vært i der, men fortalt at målet for reisen hans var å besøke Norge. Klageren hadde tidligere hatt to visum til det samme landet. Det første hadde stempler som viste at han hadde vært i et tredje europeisk land. Det andre visumet hadde aldri blitt benyttet. UDI mente derfor at klageren hadde gitt villedende opplysninger da han søkte om visum, og at han visste før han reiste inn i Schengen-området at han ville dra til Norge.
Klagerens advokat opplyste at klageren hadde blitt invitert av søsteren
sin som bor i Norge. Hun ville stille med garanti. Han hadde besøkt henne flere ganger
tidligere, men nå var det en stund siden. Klageren måtte fornye visumet hvert år fordi han reiste mye på grunn av jobben, og det ville føre til store
problemer om visumet ble annullert. I tillegg påpekte advokaten at visumreglene
ga klageren rett til å reise til Norge.
Politiet lot ikke klageren bli i Norge mens saken ble behandlet (utsatt iverksetting), og klageren ble sendt tilbake til hjemlandet.
UNEs vurdering
Et visum skal annulleres dersom det blir åpenbart at vilkårene for utstedelse ikke var oppfylt
på tidspunktet det ble utstedt, spesielt hvis det er særlige grunner til å tro at visumet ble gitt
på falskt grunnlag. Dette står i visumforordningen artikkel 34 pkt. 1.
Klagerens Schengenvisum med flere innreiser (flerreisevisum) var utstedt av myndighetene i et annet europeisk land fordi klageren skulle kunne reise dit på forretningsreiser. UNE mente at vilkårene for å utstede dette visumet ikke var til stede på
da visumet ble gitt.
Klageren hadde opplyst at han ville besøke søsteren i Norge, og at han hadde besøkt henne tidligere. Flerreisevisum kan i noen tilfeller brukes til andre formål og land enn det
som er oppgitt i søknaden. Da må visumet først være brukt i samsvar
med opplysningene gitt i søknaden. Klageren hadde imidlertid ikke vært på forretningsreise til landet som utstedte visumet før han kom til Norge.
At et flerreisevisum kun brukes en gang like før utløpsdatoen, og til et annet land, er ikke nødvendigvis misbruk - med mindre det er klare holdepunkter for "uredelig atferd". UNE mente at klageren var klar over at han ikke kom til å bruke visumet til jobbreiser da han søkte om flerreisevisumet. Han hadde dermed utvist uredelig atferd, og kunne ikke bruke flerreisevisumet han hadde fått
for å reise til Norge. UNE mente det var sannsynlig at hovedhensikten med klagerens visumsøknad
var å reise til Norge, og ikke til det andre europeiske landet. Myndigheter der hadde derfor ikke kompetanse
til å avgjøre visumsøknaden. UNE opprettholdt derfor UDIs annullering av visumet.