Sist oppdatert:
26.08.2021
26.08.2021
Sammendrag: Tilbakekall
UNE tilbakekalte klagerens tillatelse fordi han hadde hatt oppholdstillatelse i familiegjenforening med sin mor, som hadde fått tilbakekalt sin tillatelse. Siden moren ikke lenger hadde grunnlag for opphold, mistet også klageren sitt grunnlag for opphold i Norge.
Bakgrunn
Klageren fikk som tenåring innvilget midlertidig oppholdstillatelse i familiegjenforening med sin
mor i Norge. Han fikk fornyet oppholdstillatelsen flere ganger, og søkte etter hvert om permanent oppholdstillatelse. Senere kalte UDI tilbake deler av klagerens tillatelser, fordi moren hadde brutt vilkårene for sin oppholdstillatelse. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått. Klageren søkte så om fornyelse av oppholdstillatelsen, på samme grunnlag som tidligere. UDI avslo søknaden, men innvilget samtidig en ny midlertidig
oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn i saken.
UNEs vurdering
UNE viste til at en oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen mot bedre vitende har gitt
uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom
det for øvrig følger av «alminnelige forvaltningsrettslige regler». Dette følger av
utlendingsloven § 63. Det er en viss adgang til å omgjøre et vedtak til skade for en person dersom de hensynene
som taler for tilbakekall, veier vesentlig tyngre enn de hensynene som taler imot. Dette
følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler som det henvises til i forvaltningsloven § 35
femte ledd siste alternativ.
UNE påpekte at klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor etter
utlendingsloven § 42 annet ledd. Når en utlending gis en tillatelse i familieinnvandring med
et familiemedlem ("referansen"), må det innfortolkes et krav om at referansen må ha gyldig
tillatelse. Bakgrunnen for dette kravet er blant annet at utlendingslovgivningen bygger på en
forutsetning om at utlendingen skal bruke den tillatelsen han har fått til et bestemt
formål. Formålet med bestemmelsene om familieinnvandring er at en utlending skal kunne
etablere eller fortsette et familieliv med en person som er bosatt i Norge (referansen).
Dersom referansen ikke lenger har gyldig tillatelse for opphold i Norge, vil heller ikke den
som har familieinnvandring med referansen lenger ha grunnlag for opphold her. Det vil da
ikke lenger være snakk om familieinnvandring i lovens forstand.
UNE hadde fattet endelig vedtak om å tilbakekalle deler av klagerens mors midlertidige
oppholdstillatelser. UNE viste til at når moren ikke lenger hadde noe grunnlag for opphold,
mistet samtidig klageren sitt grunnlag for opphold. Den grunnleggende forutsetningen om at
hans tillatelse skulle benyttes til familieinnvandring med moren var ikke lenger til stede fra
det tidspunkt moren ikke lenger fylte vilkårene for sin tillatelse. UNE påpekte at lovens system, faren for
misbruk av tillatelser og hensynene bak regelverket om familieinnvandring taler med styrke
for tilbakekall når det foreligger et brudd på den nevnte grunnleggende forutsetningen for
tillatelsen.
UNE merket seg opplysningene om klagerens helseproblemer og tilknytning til Norge, men viste til at UDI hadde innvilget ham en ny midlertidig
oppholdstillatelse, og at han på grunnlag av denne kunne søke om permanent oppholdstillatelse på et senere tidspunkt.