Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Som grunn til å søke beskyttelse i Norge oppga klageren at hennes ektefelle deserterte fra nasjonaltjenesten, og at hun selv reiste ulovlig ut fra Eritrea.

Klageren opplyste at hun selv har gjennomført nasjonaltjeneste og blitt formelt dimittert, og at hun har fått dokumentasjon på dette. Noen år senere deserterte ektefellen, og reist ulovlig ut av landet. Etter at ektefellen forlot Eritrea oppsøkte myndighetene henne fordi de ønsket informasjon om ektefellen. Etter dette reiste hun og barna til Etiopia, hvor de ble gjenforent med ektefellen. Hun reiste så videre til Norge, mens ektefellen og barna ble igjen i Etiopia.

Vurdering og konklusjon

I likhet med UDI mente UNE at klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur til Eritrea ut fra de opplysninger som var gitt i saken.  UNE viste til begrunnelsen i UDIs vedtak om at klageren ikke ble sett på som medansvarlig for ektefellens utreise.

Ifølge landinformasjonen er det unndragelse og desertering fra nasjonaltjeneste, sammen med ulovlig utreise som kan føre til utenomrettslig arrestasjon, mishandling og tortur ved retur til Eritrea. Siden klageren selv var dimittert på tidspunktet hun reiste ut, regnes hun ikke som unndrager eller desertør. UNE påpekte at det er bakgrunnen for den ulovlige utreisen som eventuelt kan føre til represalier ved hjemkomst, og ikke den ulovlige utreisen i seg selv. Som UDI skrev i sin begrunnelse, tilsa ikke omstendighetene rundt, og bakgrunnen for klagerens utreise fra Eritrea at det er en reell risiko for at hun vil bli utsatt for reaksjoner ved retur som kan karakteriseres som forfølgelse.

Heller ikke den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at det er en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff hvis hun returnerte til hjemlandet. 

Det var ingen sterke menneskelige hensyn i saken, og klageren hadde ingen særlig tilknytning til Norge.