Sammendrag: Familie

 

To barn fra Somalia (klagerne) søkte om oppholdstillatelse med sin far i Norge (referansepersonen). Referansepersonen er opprinnelig fra Somalia, men er i dag norsk statsborger.

 

Barna har bodd med sin farmor i Somalia de tre siste årene. Tidligere bodde de sammen med sin mor. Klagerne flyttet til sine besteforeldre fordi deres mor giftet seg med en ny mann som ikke ønsket at klagerne skulle bo sammen med dem. Inntil barna dro til Kenya for å søke om oppholdstillatelse med faren var moren på besøk hver dag, men hun hadde ikke ansvar for barna eller del i den daglige omsorgen. Da klagernes farfar døde flyttet klagerne og bestemoren inn til deres tante. Verken klagernes farmor eller tante hadde anledning til å ta seg av klagerne og de hadde derfor ikke omsorgspersoner i Somalia. Klagerne hadde heller ingen andre slektninger i hjemlandet som ønsket å ta ansvar for dem. Klagerne bodde for tiden hos en venn av referansepersonen i Nairobi. Vedlagt søknaden var en erklæring fra klagernes mor hvor hun aksepterte at klagerne dro til Kenya sammen med referansepersonen og at hun overførte foreldreomsorgen for klagerne til referansepersonen.

 

 

UNE avslo søknaden fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det var ikke dokumentert at referansepersonen var i arbeid eller hadde inntekt. Referansepersonen mottok dagpenger fra NAV og dette er ikke inntekt som kan legges til grunn ved beregning av fremtidig inntekt.

 

UNE gjorde heller ikke unntak fra kravet til fremtidig inntekt. Når klageren er barn under 15 år uten omsorgsperson i hjemlandet, er det unntak fra kravet til fremtidig inntekt. I instruks fra Justisdepartementet til UDI (GI-08/2011 datert 06.06.2011) er det definert hva som menes med begrepet omsorgsperson. Det er ikke bare barnas foreldre som kan anses å være en omsorgsperson, men en forutsetning for å regnes som omsorgsperson er at personen har evne til å dra omsorg for barna. Instruksen er ikke direkte bindende for UNE.

 

UNE mente at klagerne har en omsorgsperson i hjemlandet. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at klagernes mor ikke hadde evne til å gi klagerne tilstrekkelig omsorg. UNE vurderte opplysningene om at klagernes mor ikke ønsket eller hadde anledning til å ha omsorgen for dem. UNE viste til at det ikke er foreldrenes ønske om å gi omsorg som er avgjørende i denne vurderingen fordi det ville gjøre det lett å misbruke ordningen med unntak for underholdskravet. Slike opplysninger vil dessuten være svært vanskelig og ressurskrevende å kontrollere. UNE kan ikke legge til grunn at barn ikke har omsorgspersoner i hjemlandet basert på at omsorgspersonen velger å overlate barnet til andre slik at dette vilkåret er oppfylt. UNE mente derfor at klagerne har omsorgsperson i hjemlandet. Det var derfor ikke unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav e.

 

UNE avslo også søknaden fordi kravet til tidligere inntekt ikke var oppfylt.

 

Det forelå heller ikke "særlig sterke menneskelige hensyn" slik dette begrepet skal forstås, som tilsa unntak fra underholdskravet. UNE viste til at det ikke uten videre legges vekt på opplysninger og erklæringer om et barns omsorgssituasjon i utlandet, fordi norske utlendingsmyndigheter ikke har mulighet til å kontrollere dette. Det skal derfor svært mye til før UNE kan konkludere med at et barn i utlandet ikke får tilstrekkelig omsorg.

 

UNE mente det var sannsynlig at det, foruten klagernes mor, finnes andre, egnede slektninger som kan ta vare på klagerne i hjemlandet. På bakgrunn av kunnskap om klansystem og storfamiliens rolle i Somalia var det usannsynlig at klagerne var uten voksne familiemedlemmer i hjemlandet som kunne ta vare på dem.  

 

At det kunne være til barnas beste å flytte til sin far i Norge, var ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Det var ikke opplysninger i saken om at klagerne har et særlig behov for å bo med sin far, utover det som gjelder barn generelt. UNE tok med i vurderingen at klagerne ikke hadde bodd sammen med sin far på mange år og at de hadde hatt hele sin oppvekst med familien i Somalia. Det var heller ikke opplysninger i saken om hvor mye kontakt klagerne hadde hatt med sin far etter han forlot hjemlandet. Videre mente UNE at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at det var varige hindre for at familieinnvandring kunne skje i fremtiden, fordi det ikke var opplysninger om at det i fremtiden ville være umulig å oppfylle underholdskravet.