Sist oppdatert:
03.12.2021
03.12.2021
Sammendrag: Tilbakekall
UNE tilbakekalte deler av klagerens oppholdstillatelse. Forutsetningen for hennes tillatelse var at hun skulle være au pair i Norge. Da klageren ble oppsagt som au pair før tillatelsen utløp, var denne forutsetningen ikke lenger oppfylt.
Bakgrunn
Klageren hadde hatt en midlertidig oppholdstillatelse i Norge som au pair. Formålet med tillatelsen var at hun skulle være au pair for en konkret familie. Tillatelsen hadde en varighet på to år. UDI tilbakekalte deler av tillatelsen fordi au pair-forholdet opphørte før tillatelsen utløp. UDI mente at vedtaket ikke var uforholdsmessig overfor klageren og at hun ikke var vernet mot utsendelse.
Vedtaket ble påklaget av klageren. Hun forklarte at det ville være vanskelig for henne å reise til hjemlandet på grunn av Covid-19-situasjonen.
Vurdering og konklusjon
UNE viste til at et vedtak kan tilbakekalles eller omgjøres dersom dette følger av vedtaket selv. En tillatelse kan i visse tilfeller tilbakekalles dersom vilkårene ikke er oppfylt. Det samme gjelder der grunnleggende forutsetninger ikke er oppfylt, og disse forutsetningene fremgår klart av vedtaket. Se forvaltningsloven § 35 femte ledd annet alternativ og utlendingsloven § 63.
UNE mente det var grunnlag for å tilbakekalle deler av klagerens tillatelse. Forutsetningen for tillatelsen ble brutt da klageren ble oppsagt som au pair. Vilkårene for tillatelsen var altså ikke oppfylt for hele tillatelsesperioden.
Klageren hadde opplyst at hun ikke hadde skyld i at arbeidsoppholdet opphørte, og at hun måtte velge mellom oppsigelse og isolasjon på eget rom grunnet Covid-19. UNE viste til at tilbakekall etter alminnelige forvaltningsrettslige regler ikke krever skyld hos klageren. Vilkåret om at klageren skulle virke som au pair under sitt opphold i Norge fremgikk uttrykkelig av tillatelsen. UNE tok utgangspunkt i at hun var kjent med dette.
UNE bemerket at vedtaket ikke endret klagerens situasjon, da den opprinnelige tillatelsen uansett var utløpt. Dersom UNE hadde omgjort vedtaket om tilbakekall, hadde klageren like fullt stått uten oppholdstillatelse.
Det var heller ikke opplysninger i saken som tilsa at det forelå sterke menneskelige hensyn eller at klageren hadde en særlig tilknytning til Norge. Hun var heller ikke vernet mot retur, se utlendingsloven § 73.