Sammendrag: Statsborgerskap

Sakens bakgrunn

Klageren ankom Norge i 2007 ved hjelp av et falsk svensk pass, og ble stanset av grensekontrollen på Gardermoen. Klageren innrømmet å ha oppgitt uriktig identitet og ble ilagt straff og utvist. Etter sonet straff søkte hun om asyl på nytt. Hun ble funnet i fingeravtrykksundersøkelse, og sendt til Hellas etter Dublin-regelverket. Klageren forsvant 2008, og ble senere uttransportert i 2010. Senere i 2010 møtte hun hos politiet igjen med ny søknad. Klageren ble innvilget oppholdstillatelse av UDI i 2011, og det ble lagt til grunn at hennes identitet var sannsynliggjort.

UDI avslo søknaden om statsborgerskap da de mente at klagerens identitet ikke var klarlagt. Det ble vist til at hun hadde gitt motstridende opplysninger, både om identitet og øvrige opplysninger om hennes liv, reiserute og bostedshistorikk, og at hennes troverdighet fremstod som svært lav. Det ble vist til at klageren i 2010 oppga ett navn som hennes farfars navn, og samtidig oppga en annen klanrekke enn hun gjorde i 2007. UDI stilte seg undrende til at  klageren mente at hennes fødselsår hadde vært en feilregistrering hele veien, når dette ikke ble forsøkt rettet opp i før i 2010. UDI bemerket videre at klageren til greske myndigheter oppga at hun var 20 år i 2007, som ville tilsi fødselsår 1987. Videre hadde klageren oppgitt ulike klanrekker, ved møte hos PU i 2007 og 2010. Videre var det ulike anførsler om asyl i de tre ulike søknadene hennes.

UNEs vurdering

UNE avholdt nemndmøte med personlig fremmøte i saken.

UNE mente klageren hadde rettet opp tidligere opplysninger om navn og fødselsår da hun kom til Norge igjen i 2010, og at hun senere hadde fastholdt dette. Nemnda mente videre at det ikke var noen vesentlig misforhold i opplysningene om klanrekke og at det ikke var grunn til å betvile at hun har født og oppvokst i byen hun anførte i Somalia. Nemnda mente videre det var åpenbart at klageren hadde gitt motstridende opplysninger om asylgrunnlag og reiserute, og at hun hadde klart svekket troverdighet, men at dette ikke var avgjørende i spørsmålet om identitet. Det ble vist til Borgarting lagmannsretts uttalelser i dom 24.06.2020. UNE mente at klageren hadde plausible forklaringer på hvorfor hun tidligere hadde kommet med feil opplysninger om navnet sitt, en forklaring som ble fasthold i nemndmøtet. Klageren ble innvilget norsk statsborgerskap.