Sist oppdatert:
16.12.2021
16.12.2021
Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å studere i Norge, fordi UNE mente det var sannsynlig at hun ikke ville reise ut av Norge ved tillatelsens utløp.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for å ta en mastergrad ved en norsk høgskole. Hun la blant annet frem kopi av sitt jordanske pass og kopi av ID-kort og visum fra Saudi-Arabia. UDI avslo søknaden fordi de mente klagerens returforutsetninger var svake. Hun hadde svake bånd til sitt hjemland, og det var sannsynlig at hun ikke ville reise ut av Norge ved utløpet av en oppholdstillatelse. UDI viste til at klageren var statsløs.
I klagen påpekte klageren at hun hadde jordansk pass, noe som ga henne jordansk statsborgerskap og rett til å eie eiendom, arbeide og studere der. Hun hadde også permanent oppholdstillatelse i Saudi-Arabia, hvor hun hadde nær familie. Planen var å returnere dit for å arbeide etter endte studier. Hennes familie hadde sterk tilknytning til Saudi-Arabia. Klageren la blant annet frem foreldrenes oppholdskort fra Saudi-Arabia, et brev fra farens arbeidsgiver, klagerens arbeidskontrakt og bekreftelse fra hennes arbeidsgiver på at hun hadde studiepermisjon fra jobben. Hun la også frem dokumentasjon på at broren hennes hadde fått visum til vestlige land.
UNEs vurdering og konklusjon
UNE viste til at statsløse som søker om studietillatelse i Norge som hovedregel får avslag, med mindre de kan vise til en sterk tilknytning til hjemlandet, eller andre forhold som tilsier at de vil reise ut av Norge ved oppholdets slutt.
UNE påpekte at slike pass som klageren hadde lagt frem, gis av jordanske myndigheter til statsløse palestinere selv om de ikke anses å være jordanske borgere. Slike pass gir ikke en permanent oppholdstillatelse i Jordan, men rett til begrensede opphold etter visse bestemmelser. UNE mente at klageren ikke hadde dokumentert at hun ville kunne bosette seg i Jordan etter endte studier i Norge. Klageren hadde heller ikke dokumentert at hun hadde permanent oppholdstillatelse i Saudi-Arabia, eller at hun ville kunne reise dit etter endte masterstudier. Den fremlagte oppholdstillatelsen fra Saudi-Arabia var utløpt, og det samme var den innsendte arbeidskontrakten til faren hennes. Hun hadde heller ingen partner, barn eller eiendom i verken Jordan eller Saudi-Arabia. Det at broren hennes hadde reist til utlandet og returnert hjem, kunne ikke tillegges vekt.
UNE mente samlet sett at det ikke var forhold i saken som kunne veie opp for klagerens svake returforutsetninger. UDIs avslag ble derfor opprettholdt.