Sist oppdatert:
02.06.2022
02.06.2022
Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse med sin far (referanseperson) i Norge. Referansepersonen er opprinnelig fra Eritrea. Han ble innvilget beskyttelse i Norge i januar 2018.
Klageren registrerte søknad om oppholdstillatelse i søknadsportalen innen seks måneder etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge. Klageren møtte ved den norske ambassade i Khartoum og leverte søknaden to år etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge.
I forbindelse med søknaden opplyste klageren og referansepersonen at de ikke hadde møtt hverandre siden 2014. De opplyste at klageren hadde forsøkt å komme seg ut av Eritrea for å levere søknaden tidligere, men at han hadde blitt tatt ved grensen til Sudan. Han ble holdt i en provisorisk interneringsleir i cirka to uker og ble deretter sendt hjem. Klageren opplyste at han ble truet med lang fengselsstraff dersom han på nytt forsøkte å forlate landet. Første gang han forsøkte å krysse grensen var cirka syv måneder etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge. Klageren forsøkte på nytt å ta seg ut av Eritrea ett år og fire måneder etter det første fluktforsøket. Han lyktes med dette og kom til Khartoum i desember 2019.
Vurdering og konklusjon
UNE avslo søknaden fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. UNE vurderte ikke om de andre underholdsvilkårene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.
UNE vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet til fremtidig inntekt etter utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a. Bestemmelsen gir unntak fra kravet til fremtidig inntekt for ektefeller, samboere og barn dersom søknaden er fremmet eller elektronisk søknad er registrert på nettet og søknadsgebyret betalt innen seks måneder etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Det er videre et krav om at søkeren møter opp personlig etter avtale ved utenriksstasjon eller hos ekstern tjenesteyter, og leverer nødvendige vedlegg til søknaden innen ett år etter referansepersonen fikk oppholdstillatelse.
UNE viste til at klagerens søknad var registrert på nett innen seks månedersfristen, men at han ikke hadde møtt på ambassaden innen ettårsfristen.
UNE mente heller ikke at klageren hadde vært forhindret fra å fremme søknaden innen ettårsfristen på grunn av forhold utenfor hans kontroll, jf. utlendingsforskriften § 10-8 femte ledd. UNE vurderte opplysningene om at klageren hadde vært forhindret fra å levere søknaden på ambassaden tidligere, men mente at det ikke var forhold utenfor klagerens kontroll som var årsaken til at søknaden ikke ble levert tidligere. UNE mente klageren ikke hadde vist tilstrekkelig aktivitet for å forhindre unødige forsinkelser i perioden mellom de to fluktforsøkene.
Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av "særlig sterke menneskelige hensyn", slik begrepet skal forstås etter utlendingsforskriften. UNE så hen til anførselen fra klageren om at han risikerte fengselsstraff ved retur til Eritrea på grunn av ulovlig grensepassering. UNE viste til at reglene om familieinnvandring ikke åpner for å ta stilling til om klageren har behov for beskyttelse. UNE viste også til at klageren nå var over 18 år og i stand til å ta vare på seg selv samt at han hadde nær familie i hjemlandet.