Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

En eritreisk mann (klageren) og et barn søkte om oppholdstillatelse med ektefelle / barnets mor i Norge (referansepersonen). Referansepersonen kom til Norge i familieinnvandring med et av sine barn og har midlertidig oppholdstillatelse.

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse ved ambassaden i Khartoum og barnet søkte om oppholdstillatelse ved ambassaden i Addis Abeba. Bakgrunnen for at de søkte fra forskjellige utenriksstasjoner var at UDI, på tidspunktet klageren søkte, krevde at han fremsatte søknaden i Sudan. Barnet søkte fra Etiopia fordi det var enklere, ettersom grensen mellom Etiopia og Eritrea var åpen på tidspunktet barnet søkte. Ektefellene opplyste også at klageren og barnet ikke hadde søkt om familieinnvandring samtidig fordi de på dette tidspunktet var fengslet. Klageren var fengslet i nesten ett år. Barnet var fengslet i ni dager, men ble deretter overført til militærtrening i 16 måneder.

 

Vurdering og konklusjon

 

UNE avslo søknaden fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det var ikke dokumentert at referansepersonen var i arbeid eller hadde inntekt. Det var fremlagt dokumentasjon på at hun mottok ytelser til livsopphold fra NAV etter sosialtjenesteloven. Dette er inntekt som ikke legges til grunn ved beregning av fremtidig inntekt.

 

UNE gjorde heller ikke unntak fra kravet til fremtidig inntekt. Når klageren er barn under 15 år uten omsorgsperson i hjemlandet. er det unntak fra kravet til fremtidig inntekt. I instruks fra Justisdepartementet til UDI (GI-08/2011 datert 06.06.2011) er det definert hva som menes med begrepet omsorgsperson. Det er ikke bare barnets foreldre som kan anses å være en omsorgsperson, men en forutsetning for å regnes som omsorgsperson er at personen har evne til å dra omsorg for barnet. Instruksen er ikke direkte bindende for UNE.

 

UNE la til grunn at barnet har en omsorgsperson i hjemlandet/oppholdslandet. Referansepersonen opplyste i intervju at ektefellen og barnet ble gjenforent før de reiste sammen til Addis Abeba. Klageren etterlot barnet hos referansepersonens fetter for selv å kunne reise videre til Sudan for å fremsette søknaden. Det var ikke gitt opplysninger om hvorfor klageren og barnet nå ikke kan bo sammen enten i Etiopia eller Sudan. UNE mente også at referansepersonens fetter tar vare på barnet frem til far og barn kan gjenforenes. En slik midlertidig atskillelse tilsa ikke at barnet ikke lenger har en omsorgsperson. 

 

UNE mente at det heller ikke forelå "særlig sterke menneskelige hensyn" slik dette begrepet skal forstås, som tilsier at det gjøres unntak fra underholdskravet.

 

UNE mente at det i utgangspunktet ville være til barnets beste å bo sammen med begge foreldrene, men viste til at det ikke er et generelt unntak fra underholdskravet for saker der klageren og referansepersonen har felles barn. UNE viste til at barnet for tiden bodde sammen med morens fetter, mens klageren var i Sudan for å fremsette søknad. Det var ikke dokumentert at fetteren eller klagerens far ikke kan gi barnet tilstrekkelig omsorg. Det var ikke opplysninger om at barnet har et særlig behov for å ha begge foreldrene tilstede, ut over det som gjelder for barn generelt. Videre mente UNE at det ikke var opplysninger i saken som tilsier at det er varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden; blant annet var det ikke opplyst om forhold som gjør at det vil være umulig å oppfylle underholdskravet. Det var heller ikke opplyst om forhold som tilsier at partene ikke kan leve sammen i klagerens hjemland.