Klageren fikk ikke fornyet utlendingspass, fordi UNE mente at hun nå kunne få pass fra hjemlandet.
Bakgrunn
Klageren kom til Norge på familieinnvandring, og fikk innvilget utlendingspass. Hun søkte om fornyelse av utlendingspasset, men UDI avslo søknaden.
UDI viste til at klageren ikke fylte de alminnelige vilkårene for å få utlendingspass og at det heller ikke forelå særlige grunner etter utlendingsforskriften. UDI opplyste at Norge nå anerkjenner somaliske pass som gyldige reisedokumenter og henviste klageren til å skaffe hjemlandets pass. UDI opplyste også om at hvis klageren må reise til hjemlandet sitt for å skaffe pass, så må hun dokumentere at det er nødvendig. UDI gjorde også oppmerksom på at UDI på dette tidspunktet ikke behandlet utlendingspass for enkeltreiser, grunnet den pågående koronasituasjonen. UDI anbefalte klageren å søke om utlendingspass for engangsreise etter at det igjen ble mulig med utenlandsreiser.
I klagen opplyste klageren at hun søkte om pass for enkeltreise, så hun kunne skaffe seg pass fra hjemlandets ambassade. Hun mente at avslaget var en misforståelse.
UDI endret ikke vurderingen sin, og skrev i klageoversendelsen til UNE at søknaden var behandlet som en fornyelse fordi klageren oppga i søknaden at hun søkte om fornyelse av reisedokument. Klageren hadde heller ikke lagt ved dokumentasjon på en søknad om enkeltreise med tilhørende sjekkliste og nødvendige dokumenter.
UNEs vurdering og konklusjon
UNE mente at klageren ikke fylte vilkårene for fornyelse fordi hun kunne søke om hjemlandets reisedokument. Fra 01.08.2018 fikk somaliske pass, utstedt i Mogadishu eller på en somalisk ambassade etter januar 2014, status som gyldig reisebevis i Norge. Frem til dette tidspunktet fikk somaliere i Norge utlendingspass etter unntaksregelen i utlendingsforskriftens § 12-5 fjerde ledd, fordi Somalia etter 1991 ikke hadde en fungerende sentralmyndighet som kunne utstede reisedokumenter til sine borgere.
UNE påpekte at en utlending som har fått oppholdstillatelse etter å ha søkt om beskyttelse, men uten å ha fått status som flyktning, skal få utlendingspass hvis hennes forhold til myndighetene i hjemlandet tilsier det og det ikke er særlige grunner som taler imot det. Se utlendingsloven § 64 annet ledd. UNE mente at klagerens forhold til myndighetene i Somalia ikke var slik at hun måtte få norsk utlendingspass. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av familieinnvandring med sin ektefelle, ikke fordi hun var forfulgt av myndighetene i hjemlandet. UNE mente derfor at klageren kunne ta kontakt med hjemlandets myndigheter og be om å få pass.
UNE kan også gi utlendingspass til en utlending som har oppholdstillatelse i Norge, men som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land. Dette følger av utlendingsforskriften § 12-5 tredje ledd. UNE stiller strenge krav om at klageren dokumenterer at hun forgjeves har søkt om hjemlandets pass. Avslaget, eller mangel på svar fra hjemlandets myndigheter, må ikke skyldes forhold klageren selv har ansvar for. UNE påpekte at klageren ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at hun hadde søkt om pass fra Somalia.
Utlendinger som ikke fyller vilkårene for å få utlendingspass, kan likevel få utlendingspass dersom det er «særlige grunner» til det, se utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. Dette er et snevert unntak, og det skal helt spesielle omstendigheter til for å gi utlendingspass etter denne bestemmelsen. UNE mente at det ikke var særlige grunner som tilsa at klageren likevel kunne få utlendingspass.
UNE var enig med UDI i at klageren ikke hadde lagt frem nødvendig dokumentasjon for en søknad om enkeltreise.
