Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse i Norge i 2001. Han oppga å være statsløs palestiner. Han ble innvilget asyl og senere norsk statsborgerskap i 2007. Han opprettholdt den samme identiteten i alle søknadene til norske utlendingsmyndigheter.

 

Klageren ble i 2014 verifisert jordansk borger ved den norske ambassaden i Amman. UDI tilbakekalte klagerens statsborgerskap og fattet vedtak om utvisning og 5 års innreiseforbud.

 

Klageren innrømte å ha gitt uriktige opplysninger om at han var statsløs da han kom til Norge og dermed tilbakeholdt opplysninger om at han hadde jordansk statsborgerskap.

 

 

UNEs vurdering

Nemnda mente at det skjerpet forholdets alvor at klageren har fastholdt de uriktige opplysningene om statsløshet gjennom flere år og ved søknader om bosettingstillatelse/permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Klageren hadde heller ikke selv bidratt til å avdekke de uriktige opplysningene som utlendingsmyndighetene hadde avdekket gjennom en verifisering. Nemnda mente at opplysningene var av vesentlig betydning for vedtaket om norsk statsborgerskap, og at det var grunnlag for tilbakekall av norsk statsborgerskap.

 

UNE mente videre at det var uforholdsmessig å tilbakekalle klagerens statsborgerskap. Det ble vist til at klageren hadde en sterk tilknytning til Norge, gjennom lang botid, skolegang, langvarig deltagelse i arbeidslivet og gode norsk-kunnskaper. Han ble ansett å være godt integrert. Han hadde fortsatt tilknytning til Jordan ved at hans mor og flere søsken er bosatt der, og han har flere ganger vært på besøk hos familien. UNE mente allikevel at hans sterkeste tilknytning likevel var til Norge, hvor han har hatt sitt voksne liv fra han kom hit, 20 år gammel og gjennom 20 år. Han hadde to barn i Norge, som er norske statsborgere, og sin bror. Det ble også lagt vekt på lang saksbehandlingstid (2014 - 2021).

 

Ettersom klageren uansett ville fått en ny tillatelse dersom statsborgerskapet ble tilbakekalt (tidligere vurdert av UDI), mente UNE at vedtaket om tilbakekall derfor ikke ville være så inngripende for klageren, ettersom han fortsatt ville ha en rett til å oppholde seg i Norge og senere kan søke om nytt statsborgerskap.

 

UNE mente at klagerens tilknytning til Norge samlet sett veide mer enn forholdets alvor, og det var lovgivers formål med de endrede reglene at statsborgerskapet da ikke skal tilbakekalles.