Sammendrag: Familie

 

Kvinne søkte familieinnvandring med norsk ektefelle (referanseperson) i Norge. Partene inngikk ekteskap i Pakistan. Referansepersonen har tidligere vært gift. På tidspunktet ekteskapet ble inngått var referansepersonen separert, men ikke skilt fra sin tidligere ektefelle.

 

 

Ekteskap som er inngått i utlandet anerkjennes ikke dersom en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet og en av partene allerede var gift. Se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c. 

 

Referansepersonen var norsk statsborger på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen med klageren og ekteskapet er derfor ikke anerkjent i Norge. UNE mente det ikke var tilstrekkelig at referansepersonen var separert fra sin tidligere ektefelle på tidspunktet han inngikk ekteskap med klageren. Ekteskapet anses ikke oppløst før skilsmisse er innvilget av Fylkesmannen. Siden ekteskapet mellom partene ikke er anerkjent var det ikke grunnlag for oppholdstillatelse som ektefeller i utlendingslovens forstand.

 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås i utlendingsloven § 49. UNE mente at avslag på søknaden ikke tilsa at det er varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden. UNE viste til at partene kan søke Fylkesmannen om anerkjennelse av ekteskapet. Dersom fylkesmannen ikke anerkjenner ekteskapet er det mulig for partene å skille seg og deretter inngå ekteskap som kan anerkjennes i Norge.