Sist oppdatert:
29.05.2021
29.05.2021
Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å komme til Norge og gifte seg med sin forlovede, fordi forloveden opplyste at forholdet var over og at hun ikke lenger ønsket at klageren skulle komme til Norge.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin forlovede (referanseperson) i Norge.
I etterkant av søknaden kontaktet både referansepersonen og klageren UDI og opplyste at forholdet var avsluttet. Referansepersonen opplyste at hun ikke lenger ønsket at klageren skulle komme til Norge og klageren opplyste at han ville trekke søknaden.
Klageren tok etter noen måneder på nytt kontakt med UDI og anmodet om at søknaden ble behandlet, og at både han og referansepersonen ble innkalt til intervju. Dersom dette ikke var mulig ba han om å få refundert søknadsgebyret. UDI kontaktet referansepersonen og ba henne opplyse om hun likevel ønsket å stå som referanseperson for klagerens søknad. Referansepersonen besvarte ikke UDIs henvendelse.
UDI avslo søknaden fordi referansepersonen ikke samtykket til at klageren ble gitt oppholdstillatelse.
Vurdering og konklusjon
UNE viste i likhet med UDI til at referansepersonen ikke samtykket til at klageren ble gitt oppholdstillatelse i familieinnvandring med henne, og avslo søknaden på dette grunnlaget.
UNE mente også at søknadsgebyret ikke skulle refunderes, fordi klagen var behandlet. UNE skrev at søknadsgebyret skal bidra til å dekke kostnadene som har påløpt.
Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken ut ifra den betydningen begrepet har i utlendingsloven § 49.