Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren kom til Norge på Schengenvisum som var gyldig i 90 dager etter ankomst. Hun registrerte søknad om midlertidig oppholdstillatelse i søknadsportalen før visumet utløp, men møtte hos politiet for å registrere søknaden mer enn fire måneder etter at visumet utløp.

 

UDI avslo søknaden på formelt grunnlag fordi vilkårene for å søke fra Norge ikke var oppfylt. Klageren hadde ikke lovlig opphold på søknadstidspunktet, fordi visumet var utløpt da hun møtte hos politiet og leverte søknaden.

 

I klagen opplyste klageren at det var vanskelig å få dobbeltime hos politiet fordi hun ønsket å levere søknaden sammen med ektefellen. Hun hadde ikke fått informasjon på UDIs nettside om at det var en frist for å møte opp for søke og trodde at hun kunne oppholde seg i Norge siden søknaden var registrert i søknadsportalen på nett.

 

Vurdering og konklusjon

 

UNE var enig i UDIs vurdering. Klagerens søknad var først levert ved personlig oppmøte hos politiet over fire måneder etter at visumet utløp.

 

UNE vurderte opplysningen om at klageren hadde lovlig opphold da søknaden ble registrert i søknadsportalen. En søknad som fremmes fra Norge, regnes imidlertid ikke som levert før søkeren har møtt personlig hos politiet, se utlendingsforskriften § 10-2 femte ledd. Klageren ble også uttrykkelig informert om dette da søknaden ble registrert i søknadsportalen. Klageren hadde derfor ikke lovlig opphold på søknadstidspunktet.

 

Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner i saken slik begrepet skal forstås. UNE vurderte klagerens opplysninger i klagen om mangelfull informasjon på UDIs nettside og lang ventetid hos politiet.

 

Alle som søker om en oppholdstillatelse har et eget ansvar for å sette seg inn i regelverket, og uvitenhet er ikke «sterke rimelighetsgrunner» etter loven. Vilkåret om at man må ha lovlig opphold for å fremme en søknad fra Norge fremgår klart av utlendingsforskriften § 10-1 tredje ledd, og en søknad regnes som fremmet når søkeren møter personlig hos politiet, se utlendingsforskriften § 10-2 femte ledd.

 

UNE mente at klageren fikk uttrykkelig informasjon da søknaden ble registrert om at søknaden ikke regnes som levert før hun har møtt hos politiet og levert de nødvendige dokumentene. Klageren hadde derfor en oppfordring til å levere søknaden så raskt som mulig og eventuelt kontakte politiet eller UDI for å få mer informasjon om hva hun skulle gjøre hvis det ikke var ledige timer mens hun hadde lovlig opphold.

 

Lang ventetid på å få time kan regnes som et forhold utenfor klagerens kontroll og anses å være en sterk rimelighetsgrunn til å ta søknaden til behandling. Generelle praktiske og økonomiske forhold vil i utgangspunktet ikke utgjøre sterke rimelighetsgrunner alene etter regelverket. Klageren hadde opplyst at det var ledige timer før visumet utløp, men at de valgte å ikke ta disse fordi ekteparet ville levere søknadene samtidig. UNE mente at praktiske årsaker ved å vente til de kunne få timer samtidig, ikke er grunn til å gjøre unntak.