Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren hadde midlertidig opphold som faglært arbeidstaker i Norge. Han søkte om fornyelse av oppholdstillatelsen, og UDI ble da oppmerksom på at klageren hadde flere arbeidsgivere. UDI avslo søknaden om fornyelse, og tilbakekalte den opprinnelige tillatelsen. Klagerens advokat påpekte blant annet at klageren hadde tatt ekstrajobber ved siden av sin heltidsstilling. Hun viste også til at det ikke fremgikk verken av loven eller forarbeidene at det å ha flere jobber/arbeidsgivere gir grunnlag for tilbakekall av tillatelsen.

 

UNE sa seg først enig i UDIs vurdering, og opprettholdt tilbakekallet. Senere opprettet UNE selv en omgjøringsanmodning for å vurdere saken på nytt.

 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE påpekte at det er et vilkår for arbeidstillatelser at arbeidstilbudet som hovedregel gjelder heltidsarbeid for én arbeidsgiver, se utlendingslovens § 23 første ledd bokstav d. Utgangspunktet er at man ikke skal kunne legge sammen flere arbeidstilbud for å oppfylle vilkåret om heltidsarbeid, for eksempel ved å kombinere en 30% stilling med en 70% stilling. Dette er klart forutsatt i lov, forarbeider og UNEs praksis. Søknader med flere arbeidstilbud for flere deltidsstillinger vil som hovedregel avslås. Det er åpnet for unntak etter en konkret vurdering av stillingens art, og et sentralt spørsmål i denne vurderingen er hva som er normalt i den aktuelle yrkesgruppen. Mindre stillinger godtas for eksempel for profesjonelle musikere.

 

UNE viste til forarbeidene på området, hvor departementet blant annet hadde kommentert at det kunne føre til omgåelse av regelverket dersom man åpnet for generell rett til oppholdstillatelse på grunnlag av deltidsarbeid. Se Odelstingsproposisjon nr. 75 (2006-2007) s. 173.

 

UNE påpekte at klagerens sak skilte seg ut ved at han hadde en heltidsstilling hos en arbeidsgiver, men i tillegg jobbet deltid hos tre andre.

 

Når det gjaldt forvaltningens praksis, viste UNE til at vilkåret om én arbeidsgiver om gangen var tydelig forutsatt i klagerens vedtak og i UDIs rundskriv. Se RS 2014-018 pkt. 3.1.4. tredje avsnitt. Selv om UDIs rundskriv ikke er bindende for UNE, har UNE som praksis å tilbakekalle oppholdstillatelser der utlendingen har arbeidet for flere arbeidsgivere og det klart fremgikk av vedtaket at det var en forutsetning om at han eller hun arbeidet heltid for én arbeidsgiver.

 

Deretter tok UNE for seg reelle hensyn, altså hva som er rimelig, fornuftig og hensiktsmessig. UNE viste til at forvaltningen godtar at en faglært arbeidstaker tar ekstravakter eller jobber overtid hos sin arbeidsgiver i tillegg til den heltidsstillingen oppholdstillatelsen er basert på, forutsatt at arbeidsmiljølovens regler overholdes. Et spørsmål er om det åpner for misbruk eller utnyttelse å tillate flere arbeidsgivere utover en heltidsstilling hos én arbeidsgiver. Det kan for eksempel tenkes at en arbeidsgiver organiserer seg slik at arbeidsmiljølovens regler om overtid omgås. Søkeren skal for eksempel arbeide fulltid for ett selskap, i tillegg til at vedkommende er tenkt å arbeide omfattende "ekstravakter" for et annet selskap.

 

I denne saken kom UNE etter en samlet vurdering til at kravet til én arbeidsgiver av gangen ikke kunne anvendes som grunnlag for tilbakekall. UNE mente det ikke var holdepunkter for å si at det var gjort forsøk på å omgå utlendingslovens eller arbeidsmiljølovens bestemmelser. UNE mente det var tvilsomt om det var hjemmel for å tolke utlendingsloven § 23 slik at man ikke kan jobbe for flere arbeidsgivere, så lenge man jobber heltid for én arbeidsgiver. UNE kom til at den eventuelle adgangen til å tilbakekalle i dette tilfellet ikke burde benyttes.