Sammendrag: Tilbakekall

Sakens bakgrunn

Klageren søkte om beskyttelse for flere år tilbake og fortalte da at hun var somalisk borger fra et sted i Sør-Somalia. Hun fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge og senere norsk statsborgerskap.

På grunn av ny informasjon i saken tilbakekalte UDI hennes statsborgerskap. UDI mente at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter. De mente blant annet at hun var fra Djibouti, ikke Somalia.

I klageomgangen la klageren frem bekreftelse på somalisk identitet og fødsel i Somalia, utstedt ved den somaliske ambassaden i Brussel.

UNEs vurdering

Saken ble vurdert i nemndmøte, hvor klageren valgte å ikke møte. Nemnda la til grunn at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og bakgrunn, og dermed også om sitt grunnlag for beskyttelse. Nemnda mente at hun med disse uriktige opplysningene hadde fått innvilget norsk statsborgerskap, og at statsborgerskapet derfor ble gitt på feil faktisk grunnlag. Vilkårene for tilbakekall av statsborgerskap var dermed oppfylt, se statsborgerloven § 26 annet ledd. Somaliske dokumenter er i liten grad etterprøvbare og pålitelige (de har lav notoritet). Nemnda mente derfor at dokumentene klageren hadde lagt frem ikke var egnet til å underbygge at hun kom fra det oppgitte stedet i Sør-Somalia.

I saken var det gjort funn av Facebookprofiler som klageren og ektefellen hadde bekreftet tilhørte dem. Det var også funnet profiler på andre personer med tilknytning til klageren og ektefellen. Nemnda la ikke avgjørende vekt på funnene, men mente de inngikk i en helhetlig vurdering av saken. Nemnda mente at funnene i dette tilfellet ga god grunn til å tro at klageren hadde tilknytning til Djibouti, spesielt sett i sammenheng med opplysningene og omstendighetene forøvrig. Funnene ga ingen indikasjoner på at klageren hadde tilhørighet til Sør-Somalia.

Nemnda mente videre at klagerens opplysninger om familien var sprikende, uklare og lite troverdige. Klageren hadde forklart at hun hadde sin mor og søster i Sør-Somalia, men at hun ikke hadde bistått dem økonomisk. Utlendingsmyndighetene hadde imidlertid informasjon om at hun hadde overført penger til Djibouti. Nemnda mente klagerens forklaring om dette var lite troverdig. Uten at det ble gitt avgjørende vekt, mente nemnda dessuten at hennes forklaringer om situasjonen på det oppgitte hjemstedet var lite konkrete, og i liten grad vitnet om levd liv i et humanitært og sikkerhetsmessig vanskelig område.

Nemnda mente at klagerens uriktige opplysninger var av vesentlig betydning for vedtaket om statsborgerskap, at hun handlet mot bedre vitende og at vedtaket ikke var uforholdsmessig. Klageren hadde lang botid i Norge, men hadde på vedtakstidspunktet allerede forlatt Norge med sine barn og sin ektefelle. Hennes tilknytning til Norge ble ikke tillagt avgjørende vekt. Klageren ble videre utvist med to års innreiseforbud.