Sammendrag: Familie

 

En kvinne (klageren) søkte om midlertidig oppholdstillatelse for å bo sammen med sin ektefelle i Norge (referansepersonen). Referansepersonen er også opprinnelig fra Kosovo. Partene ble kjent på sosiale medier og møttes i Kosovo for første gang året før hun søkte om tillatelse. Noen måneder etter første møtet fridde referansepersonen mens de var på ferie. De giftet seg senere samme år i Kosovo med familien tilstede.  

 

Saken ble behandlet i nemndmøte med fremmøte. Nemnda kom til at det var grunnlag for unntak fra 24-årskravet fordi de mente det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig.

 

Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom det er "åpenbart" at ekteskapet eller samlivet er frivillig, se utlendingsloven § 41 a annet ledd. Formålet med unntaksbestemmelsen er at det bør gjøres unntak fra 24-års kravet dersom partene ikke befinner seg i en risikogruppe for tvangsekteskap. Unntaksbestemmelsen kommer kun til anvendelse dersom det er "åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig". Terskelen for hva som er åpenbart, er svært høy. Dette forutsetter en skjønnsvurdering hos utlendingsmyndighetene. I lovens forarbeider fremhever departementet likevel tre typetilfeller, der de anser det som åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig. Se Prop. 90 L (2015-2016) side 112 og videre. Utover disse typetilfellene, fremgår det på samme sted i forarbeidene at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra 24-årskravet.

 

Det legges med dette opp til en høy terskel for at man skal gjøre unntak fra 24-års kravet i tilfeller som ikke faller inn under de tre oppstilte kategoriene. Heller ikke intervju eller uttalelser fra partene, der de forsikrer om at ekteskapet er frivillig, vil normalt tillegges avgjørende vekt. Det er først og fremst objektive momenter som er sentrale i vurderingen. En konsekvens av dette er at saker som avslås på 24-årskravet, i mange tilfeller ikke er et resultat av tvang eller press, men mest sannsynlig er inngått frivillig. Det er derfor ikke tilstrekkelig å fastslå at ekteskapet mest sannsynlig ikke er et resultat av tvang, eller at det mest sannsynlig er frivillig.

 

Det følger av Utlendingsdirektoratets rundskriv, UDI 2021-004 24-årskravet ved familieetablering, hva som ligger i begrepet "europeisk erfaring". Se punkt 3.1.1. og 3.3. Rundskrivet sier også noe om tilfeller der partene har opprinnelse fra land/landområder hvor tvangsekteskap forekommer i begrenset grad. UNE er ikke formelt bundet av rundskrivet, men praksis i UNE antas likevel å være i samsvar med dette rundskrivet.

 

Nemnda viste til Landinfo temanotat 29.01.2020 - Kosovo: Ekteskap og skilsmisse, punkt 3.3.4 Tvangsekteskap, arrangerte ekteskap og fritt valg av ektefelle. Der står det innledningsvis at "Informasjon om tvangsekteskap og arrangerte ekteskap blant kosovoalbanere er begrenset og i hovedsak anekdotisk.". Videre står det blant annet at det er ulike oppfatninger om hvor utbredt tvangsekteskap er og at studier om dette er svært begrenset.

 

Nemnda forholdt seg til UDIs rundskriv med vedlegg der det er listet opp en rekke land/områder/folkegrupper hvor tvangsekteskap forekommer. Nemnda mente likevel at bildet må nyanseres ut fra at grunnlaget for landinformasjonen er usikkert, og at forekomsten av tvangsekteskap i Kosovo er vesentlig annerledes enn i andre land der arrangerte ekteskap/tvangsekteskap er normen og hvor partene som oftest i realiteten ikke har mulighet til å si nei der familien har valgt ektefelle, for eksempel Afghanistan og Pakistan.

 

Nemnda viste også til forklaring for nemnda fra Landinfo om blant annet at det ikke finnes rapporter/forskningsmateriale som systematisk sier noe om utbredelsen av tvangsekteskap/arrangerte ekteskap i Kosovo. Kildene Landinfo har snakket med tilsier at det kan være ulike oppfatninger om hvor utbredt dette er.

 

Nemda mente at det i Kosovo fortsatt kan forekomme tvangsekteskap / arrangerte ekteskap med varierende innslag av press fra familien, men at det har vært en betydelig utvikling de senere år, hvor det er vanlig og akseptert at partene selv kan bestemme hvem de vil gifte seg med. Det er likevel ikke mulig å tallfeste noe om dette, når det ikke finnes systematiske undersøkelser eller forskning.

 

På denne bakgrunn mente nemnda at det bør foretas en konkret og helhetlig vurdering av spørsmålet om ekteskapet åpenbart er frivillig når det gjelder ekteskap inngått i Kosovo. I denne vurderingen mente nemnda at det er nærliggende at partene får anledning til å avgi forklaring før det treffes vedtak, slik som nemnda har gjort i denne saken. Nemndas vurdering vil dermed bygge på partenes forklaringer, sett i lys av de øvrige opplysninger i saken.

 

Både klageren og ektefellen forklarte seg etter nemndas oppfatning med stor grad av troverdighet. Nemnda fant ikke grunn til å tvile på deres forklaringer om hvordan de traff hverandre og at familiene ikke var involvert. Det forelå ikke konkrete opplysninger som ga grunn til å tro det motsatte. Basert på partenes forklaringer, sammenholdt med opplysningene fra Landinfo kom nemnda til at det er åpenbart at ekteskapet er inngått frivillig. UNE gjorde dermed unntak fra 24-års kravet i § 41 a.

 

Øvrige vilkår for oppholdstillatelse var oppfylt.