Sammendrag: Studie

Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse for å ta en bachelorgrad ved et norsk universitet. Sammen med søknaden leverte hun blant annet identitetsdokumenter, opptaksbrev fra universitetet og dokumentasjon på underhold og bolig.

 

UDI avslo søknaden og viste til at det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet etter endte studier. I klagen forklarte klageren at hun skulle returnere til Pakistan etter studiene for å arbeide for en utviklingsorganisasjon eller NGO, og påpekte at hun hadde familie i hjemlandet.

 

UNE viste til at en utlending kan få oppholdstillatelse for å studere i Norge under visse vilkår. Klageren må ha tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, målet med oppholdet må være fulltidsstudier, klageren må være økonomisk selvforsørget og må kunne dokumentere sin identitet.

 

UNE påpekte videre at en oppholdstillatelse for å studere ikke danner grunnlag for en permanent oppholdstillatelse i Norge. UNE må derfor vurdere sannsynligheten for at søkeren vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Her var UNE enig i UDIs vurdering. Klageren kom fra et land med stort migrasjonspotensiale. Et studium på det nivået som klageren hadde kommet inn på, fordrer sterke bånd til hjemlandet for å få innvilget oppholdstillatelse. Dette mente UDI og UNE at klageren ikke hadde, og viste til at hun var ung, ugift og barnløs. Hun hadde ikke dokumentert tilstrekkelig sterke rettslige, finansielle eller sosiale forpliktelser i hjemlandet.

 

UNE mente altså at klageren ikke hadde så sterke bånd til hjemlandet at disse kunne oppveie risikoen for at klageren skulle forbli i Norge etter oppholdstillatelsens utløp. Søknaden ble derfor avslått.