Sammendrag: Studie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student i Norge, fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville reise tilbake til hjemlandet etter endte studier.
Bakgrunn
Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse for å ta en bachelorgrad ved et norsk universitet. Sammen med søknaden leverte han blant annet identitetsdokumenter, opptaksbrev fra universitetet, dokumentasjon på underhold, samt attester fra hans far og hans arbeidsgiver.
UDI avslo søknaden og viste til at det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet etter endte studier. I klagen forklarte klageren at alle familiemedlemmene hans bodde i Palestina. Etter studiene ville han tilbake dit for å inspirere kommende generasjoner. Han la bant annet ved attester fra studiestedet i Norge og hans tidligere studiested i Palestina, samt et brev fra faren.
UNEs vurdering og konklusjon
UNE viste til at en utlending kan få oppholdstillatelse for å studere i Norge under visse vilkår. Klageren må ha tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, målet med oppholdet må være fulltidsstudier, klageren må være økonomisk selvforsørget og må kunne dokumentere sin identitet.
UNE påpekte videre at en oppholdstillatelse for å studere ikke danner grunnlag for en permanent oppholdstillatelse i Norge. UNE må derfor vurdere sannsynligheten for at søkeren vil returnere til hjemlandet etter endte studier. Her var UNE enig i UDIs vurdering. Klageren kom fra et land med stort migrasjonspotensiale. Et studium på det nivået som klageren hadde kommet inn på, fordrer sterke bånd til hjemlandet for å få innvilget oppholdstillatelse. Dette mente UNE at klageren ikke hadde, og viste til at han var ung, ugift og barnløs.
UNE merket seg at klageren hadde opplyst at han skulle tilbake til sitt tidligere studiested, samt at familien hans bodde i Palestina. UNE merket seg også at han hadde fremlagt kopier av visum til vestlige land. UNE mente likevel at klageren ikke hadde dokumentert tilstrekkelig sterke rettslige, finansielle eller sosiale forpliktelser i hjemlandet. UNE mente at klageren ikke hadde så sterke bånd til hjemlandet at disse kunne oppveie risikoen for at klageren skulle forbli i Norge etter oppholdstillatelsens utløp. Søknaden ble derfor avslått.