Sist oppdatert: 24.03.2022 24.03.2022

Sammendrag: Statsborgerskap

Klageren hadde ikke oppholdt seg i Norge med oppholdsrett som EØS-borger de siste tre årene. UNE avslo derfor klagen på vedtak om norsk statsborgerskap.

Sakens bakgrunn

Klageren søkte oppholdstillatelse etter EØS-regelverket da hun kom til Norge.
 
UDI avslo søknaden om norsk statsborgerskap fordi de mente at klageren ikke oppfylte kravet om oppholdsrett de siste tre årene i statsborgerloven § 14 første ledd siste punktum. UNE var enig i UDIs begrunnelse og oppretthold avslaget.
 

Begrunnelse og konklusjon

For EØS-borgere er det krav om at man har oppholdt seg i Norge med oppholdsrett de siste tre årene for å ha krav på norsk statsborgerskap, se statsborgerloven § 14 første ledd første punktum. Reglene om oppholdsrett står i utlendingsloven §§ 112 - 116. Oppholdet de siste tre årene må ha vært sammenhengende. Perioder uten oppholdsrett på til sammen to måneder har ikke betydning for krav om sammenhengende opphold med oppholdsrett i statsborgerloven § 14, se statsborgerforskriften § 3-3 andre ledd. Det tillates med dette en glippe på 2 måneder i oppholdstiden for EØS-borgere.
 
Klageren har hatt jevnlig inntekt og arbeid siden hun kom til Norge. Hun hadde imidlertid en glippe på 4 måneder hvor hun ikke hadde verken arbeid eller inntekt. I denne perioden var hun student. En EØS-borger har oppholdsrett som student så lenge vedkommende er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d.
 
Klageren hadde ikke sykeforsikring fra hjemlandet i perioden hun var student. Hun hadde ikke lagt frem europeisk helsetrygdkort eller dokumentert at hun var dekket gjennom privat forsikring. Vilkåret om sykeforsikring var derfor ikke oppfylt. Klageren hadde av den grunn ikke utøvd oppholdsretten som EØS-borger i perioden på fire måneder hun ikke var i arbeid. Klageren har dermed ikke oppholdt seg i riket sammenhengende de tre siste årene med oppholdsrett i medhold av utlendingsloven §§ 112 til 116. Hun fylte derfor ikke vilkårene for å få norsk statsborgerskap.

Var dette sammendraget nyttig?