Sammendrag: Familie
Klageren fikk avslag på søknad om familiegjenforening fordi ekteskapet ikke var sannsynliggjort.
Sakens bakgrunn
Klageren søkte om familiegjenforening med sin anførte ektefelle (referansepersonen) i hjemlandet. UDI avslo søknaden fordi det ikke var sannsynlig at de var gift.
UNEs vurdering
UNE mente det ikke var sannsynliggjort at klageren og referansepersonen hadde giftet seg i hjemlandet.
UNE viste til at det som utgangspunkt kreves dokumentasjon på ekteskapet i form av en vielsesattest som viser at det er inngått et gyldig ekteskap
Klageren hadde lagt frem vielsesattest og annen dokumentasjon på ekteskapet. UNE viste til landinformasjon om dokumentsituasjonen i hjemlandet i lys av borgerkrigen. Etter borgerkrigens utbrudd var det registrert en markant økning i tallet på falske ekteskapsattester og andre "støttedokumenter" i søknader om familieinnvandring. De dokumentene klageren hadde lagt frem hadde derfor lav notoritet (pålitelighet) og var ikke i seg selv egnet til å sannsynliggjøre ekteskapet.
UNE mente videre at referansepersonen hadde forklart seg motstridende om sin sivilstatus og senere forsøkt å tilpasse forklaringen. Ifølge sin opprinnelige forklaring hadde han heller ikke oppholdt seg i hjemlandet på det tidspunktet ekteskapet skal ha blitt inngått.
Klageren hadde også fremlagt dokumentasjon for ekteskapet fra et annet land, men disse hadde også lav notoritet.
Samlet sett mente UNE det ikke var sannsynliggjort at klageren og referansepersonen hadde inngått ekteskap.