Sammendrag: Tilbakekall
Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi hun mot bedre vitende hadde gitt uriktige opplysninger om sin sivilstatus og disse opplysningene hadde hatt vesentlig betydning for vedtaket.
Sakens bakgrunn
Klageren og hennes barn fikk innvilget beskyttelse i Norge. I den forbindelse opplyste hun at hun var ugift og ble dermed registrert som enslig kvinne. Senere informerte hun UDI om at hun var gift. UDI kalte da tilbake oppholdstillatelsen fordi de mente hun mot bedre vitende hadde gitt uriktige opplysninger av vesentlig betydning for vedtaket. Klageren forklarte at hun hadde blitt registrert som ugift ved en feil, og ikke hadde vært klar over at tillatelsen baserte seg på forklaringen om at hun var enslig kvinne. Hun var gift med faren til barnet sitt.
Vurdering og konklusjon
UNE viste til at en oppholdstillatelse kan kalles tilbake dersom klageren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
UNE vurderte først om klagerens uriktige opplysninger ga grunnlag for tilbakekall. UNE mente i likhet med UDI at klageren bevisst hadde gitt uriktige opplysninger om asylgrunnlaget sitt. Hennes forklaring om sivilstatus var registrert ved en feil var ikke troverdig. Hun hadde ved flere anledninger eksplisitt opplyst at hun ikke var gift med barnets far. Hun hadde hatt flere muligheter til å uttale seg om sin sivilstatus og rette opp eventuell feilinformasjon. Hun hadde likevel bekreftet gjentatte ganger at hun ikke var gift. Videre hadde hun i ettertid gitt motstridende opplysninger om når hun ble gift. Vedtaket var derfor gitt på feil faktisk grunnlag. UNE påpekte at det klare utgangspunktet er at slike feil medfører at vedtaket er ugyldig og kan omgjøres.
UNE mente også at klageren hadde gitt uriktige opplysninger mot bedre vitende. Hun hadde hele tiden visst at oppholdstillatelsen hennes baserte seg på et uriktig grunnlag og hun hadde et selvstendig ansvar for å gi riktige opplysninger.
Videre mente UNE at opplysningene om sivilstatus hadde vært av vesentlig betydning. UNE mente at klageren mest sannsynlig ikke ville ha fått oppholdstillatelse i Norge på samme grunnlag dersom det hadde vært kjent at klageren var gift. Klageren hadde fått beskyttelse, og forfølgelsesgrunnen var medlemskap i en spesiell sosial gruppe. Selv om det ikke eksplisitt fulgte av vedtaket til UDI, mente UNE at det i vurderingen var lagt vekt på opplysningene om at klageren var en enslig kvinne.
UNE gikk deretter over til å vurdere om det var riktig å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse. En tillatelse som er gitt på et uriktig eller sviktende grunnlag skal i utgangspunktet tilbakekalles. UNE mente at klagerens uriktige opplysninger var alvorlig av flere grunner. Uriktige opplysninger gjør det vanskelig å vurdere en sak korrekt. Å tilbakekalle i slike tilfeller kan også hindre andre fra å gi uriktige opplysninger. Utlendingsmyndighetene bruker dessuten store ressurser på saker hvor utlendinger har gitt uriktige opplysninger. Dette dreier seg også om en form for misbruk av asylsystemet. Etter en samlet vurdering kom UNE til at denne saken var såpass alvorlig at tillatelsen skulle tilbakekalles.