Sammendrag: Arbeid

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere hatt midlertidige oppholdstillatelser i Norge, siste gang som student. Hun søkte om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Formålet med søknaden var at hun skulle arbeide som assisterende leder i en bedrift.

UDI avslo søknaden og mente at klageren ikke oppfylte vilkårene for tillatelse etter utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1 første ledd. UDI mente at det ikke var sannsynliggjort at det var nødvendig med faglært kompetanse for den tilbudte stillingen.

I klageomgangen viste klageren blant annet til at hun hadde en bachelorgrad som forberedte kandidatene på lederstillinger i servicebransjen. Hun opplyste også at hun sist hadde en lignende stilling i hjemlandet. Vedlagt fulgte blant annet en uttalelse fra arbeidsgiveren der det sto at det var ønskelig at den ansatte hadde en grad. De gjorde også rede for arbeidsoppgavene til assisterende leder og fremhevet at det var behov for klagerens kompetanse.

UNEs vurdering og konklusjon

UNE viste først til at for å få oppholdstillatelse til å arbeide i Norge som faglært arbeidstaker må en rekke vilkår være oppfylt. Det stilles blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Dette følger av utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1. 

UNE mente at klageren hadde lagt frem dokumentasjon på fullført bachelorgrad og var faglært. UNE viste imidlertid til at det er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Vilkåret om relevans innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har en faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for å utføre jobben.

UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at klagerens kompetanse var nødvendig for stillingen som assisterende leder. UNE vurderte arbeidsgiverens beskrivelse av arbeidsoppgavene, men mente at det ikke var sannsynliggjort at hoveddelen av klagerens arbeidsoppgaver krevde faglært kompetanse. UNE presiserte også at selv om man har en kompetanse som er ønskelig eller nyttig for arbeidsgiveren, betyr ikke dette i seg selv at det er nødvendig å ha faglært kompetanse for å utføre jobben. UNE viste også til at det i utgangspunktet ikke kreves formell utdanning for å arbeide som assisterende leder i Norge.

Videre mente UNE at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. I den forbindelse bemerket UNE at klageren hadde oppholdt seg i Norge i noen år, men mente at oppholdstiden ikke var lang nok til at hun kunne få en oppholdstillatelse. Klagerens tidligere oppholdstillatelser ga ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og hun skulle returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp. Dette var en type oppholdstid som UNE etter praksis ikke la særlig vekt på i denne sammenhengen. UNE viste også til at klageren kom til Norge i voksen alder og at hun derfor hadde sterkere tilknytning til hjemlandet.