Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

UNE hadde opprinnelig fattet vedtak om å avslå klagerens søknad om permanent oppholdstillatelse. UNE mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at han hadde bodd sammen med sin tidligere ektefellen frem til det tidspunktet klageren tidligst kunne ha oppfylt botidskravet på tre år. Han oppfylte dermed ikke vilkåret i utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b.

 

Det ble sendt inn en omgjøringsanmodning i saken. Vedlagt denne var en erklæring fra den tidligere ektefellen om at hun og klageren hadde bodd sammen til den aktuelle datoen. I tillegg ble det sendt inn SMS-korrespondanse mellom  klageren og den tidligere ektefellen, og mellom klageren og hans nåværende samboer. Videre ble uttalelser fra tidligere ektefelle, nåværende samboer og en nabo, postforsendelser og dokumentasjon fra Skatteetaten om adresseendring sendt inn. Basert på denne informasjonen omgjorde UNE sitt tidligere vedtak. UNE konkluderte med at det nå var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde bodd med sin tidligere ektefelle til etter den datoen klageren tidligst kunne ha oppfylt botidskravet. De andre vilkårene for permanent oppholdstillatelse var også oppfylt og klageren fikk innvilget permanent oppholdstillatelse.