Sammendrag: Familie

Klageren kom til Norge på visumbesøk. Under oppholdet søkte hun om og fikk oppholdstillatelse for korttidsopphold for å besøke barn i Norge. Drøyt seks måneder etter utløpet av denne tillatelsen søkte hun om familieinnvandring med datteren.

 

I klagen over UDIs avslag  skrev advokaten at det er sterke rimelighetsgrunner i saken som tilsier at saken tas til realitetsbehandling. Det ble vist til klagerens helseproblemer, at hun fortsatt får behandling for disse i Norge, og til at hennes nærmeste familie oppholder seg her. Advokaten påpekte videre at Pakistan er hardt rammet av Covid-19, og at klageren er i risikogruppen.

 

UNE viste til at hovedregelen er at en utlending må ha fått oppholdstillatelse før innreisen til Norge, og at det finnes unntak i regelverket for visse grupper. Klageren hører ikke til noen av søkergruppene det kan gjøres unntak for etter reglene i utlendingsforskriften. For å kunne søke oppholdstillatelse fra Norge er det uansett et vilkår at søkeren har lovlig opphold på søknadstidspunktet. Klageren hadde ikke lovlig opphold da hun søkte, fordi hennes oppholdstillatelse utløp mer enn seks måneder før hun søkte.

 

Etter UNEs vurdering var det heller ikke sterke rimelighetsgrunner i saken som tilsa at saken likevel kunne tas til behandling. Klagerens helsesituasjon var ikke av et slikt alvor at det ville være uforsvarlig for henne å reise tilbake til hjemlandet og søke om ny tillatelse. Det var verken dokumentasjon eller opplysninger i saken som tydet på at hun har en akutt og livstruende sykdom, eller at hun har en så alvorlig sinnslidelse at hun ikke er transportdyktig.