Sist oppdatert: 22.12.2022 22.12.2022

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi han ikke hadde faglært kompetanse til å gjøre jobben han var tilbudt. Han hadde kompetanse innen en annen fagretning, som ikke var nødvendig for å utføre den aktuelle jobben.

Bakgrunn

Klagerens arbeidsgiver søkte om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker på vegne av klageren. Klageren skulle jobbe som biloppretter.  Vedlagt søknaden var blant annet en kopi av klagerens pass, arbeidstilbud, dokumentasjon på utdanning, CV og referanse. UDI avslo søknaden fordi de mente han ikke hadde dokumentert faglært kompetanse.
 
I klagen argumenterte klagerens fullmektig med at klageren var godkjent fagarbeider i hjemlandet, og la frem dokumentasjon på dette. Klageren hadde gjennomført ulike kurs, og vedlagt lå flere karakterutskrifter og kursbevis.
 

UNEs vurdering

For å få oppholdstillatelse til å arbeide i Norge som faglært arbeidstaker må en rekke vilkår være oppfylt. Det stilles blant annet krav til kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Dette følger av utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.
 
For å bli ansett som faglært arbeidstaker må utlendingen ha fagutdanning, fagbrev eller ha utdanning fra høyskole/universitet eller ha spesielle kvalifikasjoner. Fagutdanning betyr en fullført utdanning som minimum tilsvarer en treårig yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå i Norge. 
 
UNE gikk gjennom dokumentasjonen som var sendt inn, og fant at han ikke hadde sannsynliggjort at han har fagutdanning, fagbrev eller utdanning fra høyskoleuniversitet som bilskadereparatør. Klageren hadde lagt frem dokumentasjon på at han hadde fullført en yrkesrettet utdanning på videregående skoles nivå innen dette fagfeltet, men varigheten på utdanningen var langt kortere enn tre år. Klageren hadde også lagt frem dokumentasjon på en annen utdanning i en annen fagretning, med varighet på tre år. UNE mente dette ikke kunne dokumentere at han hadde faglært kompetanse som bilskadereparatør.
 
Fordi klageren ikke hadde dokumentert formell kompetanse, vurderte UNE om han hadde spesielle kvalifikasjoner etter utlendingsforskriften. Klageren må da gjennom praktisk arbeidserfaring, eventuelt i kombinasjon med utdanning, ha fått kompetanse som tilsvarer minst en norsk fagutdanning på videregående skoles nivå. Det skal mye til for å gi en tillatelse som faglært på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner. Utgangspunktet er at klageren da må ha praktisk erfaring og opplæring av minst dobbelt så lang varighet som den manglende formelle utdanningen, og det stilles krav til grundig dokumentasjon. I dette tilfellet hadde klageren dokumentert at han hadde omtrent to og et halvt års yrkeserfaring. Hans praktiske erfaring var derfor ikke lang nok, heller ikke i kombinasjon med utdanningen hans. Når det gjaldt utdanningen klageren hadde tatt i en annen fagretning, mente UNE denne kompetansen ikke var relevant for stillingen han var tilbudt.
 
Det var ikke "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning" til Norge i denne saken, som kunne gi klageren oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet etter utlendingsloven § 73.
 

Var dette sammendraget nyttig?