Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med norsk statsborger. Det gikk frem av den vedlagte ekteskapskontrakten at referansepersonen ikke var til stede da kontrakten ble signert, men ble representert ved stedfortreder. Vedlagt søknaden var også en vigselsattest hvor det gikk frem at ekteskapet er registrert i Tunisia.
UDI avslo søknaden fordi referansepersonen ikke hadde vært til stede under vigselen.
UNEs vurdering
UNE bemerket at ekteskap som er inngått i utlandet som hovedregel anerkjennes i Norge hvis det er gyldig inngått i vigselslandet. Dette gjelder likevel ikke hvis ekteskapet ble inngått uten at begge parter var til stede (stedfortrederekteskap), og minst en av partene var norsk statsborger da vigselen fant sted.
Selv om referansepersonen er registrert som gift i det norske folkeregisteret, og hun har tatt klagerens navn, sier en slik registrering ikke noe om hvorvidt ekteskapet er anerkjent etter ekteskapsloven § 18 a. UNE var kjent med at partene hadde søkt Statsforvalteren om at ekteskapet anerkjennes, men påpekte at det ikke var lagt frem dokumentasjon på at ekteskapet er anerkjent.
Siden ekteskapet ikke er anerkjent i Norge etter ekteskapsloven § 18 a, kunne det ikke gi grunnlag for familieinnvandring.
UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som ga grunn til å gi oppholdstillatelse etter unntaksbestemmelsen i utlendingsloven § 49. Opplysningen om at partene mente at det var vanskelig og tidkrevende å skille seg for å gifte seg på nytt, gjorde ikke at klagerens situasjon var så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig.