Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Da klageren kom til Norge og søkte beskyttelse, opplyste han at han kom fra Mogadishu. Hans identitet ble ansett sannsynliggjort. Han fikk oppholdstillatelse i 2009 fordi UDI mente at han sto i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling hvis han måtte returnere til Somalia.

Da han senere søkte om norsk statsborgerskap, mente UDI at vilkåret om klarlagt identitet ikke var oppfylt og avslo søknaden. Han ble også varslet om at hans tidligere tillatelser ble vurdert tilbakekalt på grunn av mistanke om at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet da han kom til Norge. Det ble foretatt nye intervjuer av klageren og hans ektefelle.

UDI kalte tilbake klagerens tillatelser og utviste ham fra Norge fordi de mente at nye undersøkelser sannsynliggjorde at han ikke var fra Somalia, men fra Djibouti. I begrunnelsen viste UDI blant annet til resultat av tidligere språktest, at opplysningene han ga i nye intervjuer ikke samsvarte med opplysningene han ga da han kom til Norge, og at funn på sosiale medier knyttet klageren og familien til fransk språk og til Djibouti. Samlet sett mente UDI at klagerens forklaringer var svært lite troverdige.

UNEs vurdering

Klageren, hans ektefelle og sønn forklarte seg i nemndmøtet, og avviste at de tidligere hadde gitt uriktige opplysninger om hvor familien kom fra og behovet for beskyttelse.

Nemndas flertall (nemndmedlemmene) mente at det var forhold ved klagerens forklaring som svekket dens troverdighet, men at det totalt sett ikke var tilstrekkelige holdepunkter for at klageren ikke var fra Somalia. Etter en helhetlig vurdering mente flertallet under tvil at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og behov for beskyttelse. Flertallet bemerket at man bør være forsiktig med å legge vekt på språkanalyser fordi disse kun sier noe om hvilken dialekt en person snakker, og ikke noe om hvor en person har bodd. Nemndas flertall mente videre at koblingen til Djibouti på sosiale medier kunne skyldes at klageren hadde djiboutiske venner i Etiopia som hadde tilgang til hans passord og hadde gitt ham teknisk hjelp slik klageren forklarte. Når det gjaldt klagerens forklaring i søknaden om statsborgerskap om at han behersket fransk, stilte flertallet seg noe undrende til hans forklaring om at dette skyldtes at han hadde lært noen få ord fransk av venner i Etiopia og et ønske om å «pynte på søknaden». Flertallet mente likevel at dette ikke alene kunne endre klagerens troverdighet med tanke på hvor han er fra.

Mindretallet (nemndleder) var enig i at man måtte være varsom med å legge avgjørende vekt på funn i sosiale medier, men mente samlet sett at det likevel var sannsynlighetsovervekt for at klageren har gitt uriktige opplysninger om at han er fra Somalia. Mindretallet var særlig enig med UDIs begrunnelse når det gjelder motstriden i den kronologiske fremstillingen av de ulike hendelsene som førte til flukten fra hjemlandet, og at klageren hadde oppgitt fransk som språk i sine søknader.

I tråd med flertallets vurdering konkluderte nemnda med at vilkårene for å kalle tilbake klagerens tillatelser ikke var oppfylt. Utvisningsvedtaket ble også omgjort.