Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært fordi det ikke var nødvendig med faglært kompetanse for stillingen klageren var tilbudt.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere hatt oppholdstillatelser i Norge; først i to år som au pair, deretter i nye to år for å ta tilleggsutdanning til sin utdanning fra hjemlandet.
Ved utløpet av den siste tillatelsen søkte hun om oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker for å arbeide som pleiemedarbeider ved et helse- og omsorgssenter i Norge. UDI avslo søknaden fordi stillingen hun ble tilbudt, ikke krever faglært kompetanse.
UNEs vurdering
Ut fra dokumentasjonen klageren hadde lagt frem, mente UNE at hun var å anse som faglært siden hun hadde en Bachelor i sykepleie fra hjemlandet.
For å få oppholdstillatelse som faglært er det også er et krav at kompetansen er relevant for stillingen. Det innebærer at hoveddelen av arbeidsoppgavene i den tilbudte stillingen krever kompetanse som faglært, og at klageren har nettopp denne kompetansen. Det at man har faglært kompetanse som er nyttig eller positivt for arbeidet, betyr ikke at kompetansen er relevant i utlendingsforskriftens forstand. Det avgjørende er om klagerens faglærte kompetanse er nødvendig for å utføre arbeidet.
UNE mente at det ikke var sannsynliggjort at stillingen som pleiemedarbeider krever faglært kompetanse, og viste til at det i utgangspunktet ikke kreves formell utdanning for å arbeide som pleiemedarbeider i Norge. I arbeidstilbudet klageren hadde fått, var arbeidet beskrevet som «pleie og omsorg, miljøarbeid til pasienter på sykehjem». At klagerens kompetanse kunne være nyttig i stillingen ble ikke tillagt vekt siden det avgjørende er at en vesentlig del av arbeidsoppgavene kan utføres av ufaglært arbeidskraft. Det kreves ikke autorisasjon eller godkjenning av norsk fagmyndighet for å kunne utføre disse oppgavene.