Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag for flere år tilbake og flere ganger bedt UNE om å endre sin avgjørelse. Han søkte om opphold etter engangsløsningen for lengeværende asylsøkere, se utlendingsforskriften § 8-14. I etterkant sendte han flere brev til UNE, hvor han blant annet påpekte at situasjonen var spesielt vanskelig for befolkningen i Tigray-regionen, hvor han kom fra. Han fryktet forfølgelse som følge av sin etnisitet dersom han ble returnert til hjemlandet. I tillegg viste han til at han hadde lang oppholdstid i Norge og følte tilhørighet her.

 

UNE besluttet at klageren ikke var omfattet av den nevnte engangsløsningen. UNE opprettet imidlertid samtidig en ny omgjøringsanmodning på eget initiativ, på grunn av klagerens opplysninger om etnisitet og hjemsted i Etiopia. UNE skrev til klageren og ba om dokumentasjon på hans identitet. Advokaten hans svarte UNE og opplyste at det var umulig å legge frem slik dokumentasjon på grunn av situasjonen i Tigray-regionen.

 

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens identitet, og mente denne ikke var sannsynliggjort. UNE mente imidlertid at klageren var etiopisk borger og at han var etnisk tigray hjemmehørende i Tigray-regionen.

 

UNE viste til at situasjonen i Tigray var endret, og at forholdene var svært spente og vanskelige. UNE mente det var reell risiko for at klageren ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

 

UNE mente at klageren var flyktning og hadde krav på beskyttelse etter utlendingsloven 28 1 a. Tillatelsen ble gitt med ett års varighet fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet, se utlendingsforskriften § 10-13. UNE mente det ville være mulig for klageren å skaffe en form for dokumentasjon på sin identitet.