Sist oppdatert: 21.06.2023 21.06.2023

Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen for den perioden hun ikke hadde bodd sammen med ektefellen.

Sakens bakgrunn

Klageren fikk oppholdstillatelse med sin norske ektefelle. I vedtaket stod det at en forutsetning for tillatelsen var at de skulle bo sammen i Norge. Etter et par år søkte klageren om oppholdstillatelse på nytt grunnlag fordi hun var separert fra ektefellen og ikke bodde sammen med ham. Hun kunne ikke bo der på grunn av trusler og fysisk vold. UDI tilbakekalte oppholdstillatelsen for deler av perioden fordi vilkåret om å bo sammen ikke hadde vært oppfylt.

Klageren hadde søkt om en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 53 på grunn av mishandling i ekteskapet. UNE hadde i et tidligere vedtak kommet til at det klageren hadde opplevd i ekteskapet, ikke kunne anses som mishandling slik loven bruker dette utrykket.

UNEs vurdering

UNE viste til at et vedtak kan tilbakekalles eller omgjøres dersom dette følger av vedtaket selv. Se forvaltningsloven § 35 femte ledd. Klageren hadde fått en oppholdstillatelse under den forutsetning at hun skulle bo sammen med ektefellen. Fra det tidspunktet hun flyttet ut, var ikke vilkåret om å bo sammen lenger oppfylt. Det var derfor grunnlag for å tilbakekalle tillatelsen i den etterfølgende perioden.

UNE vurderte deretter om det var riktig å tilbakekalle oppholdstillatelsen. Hensynet bak regelverket om familieinnvandring talte for å tilbakekalle. Det var ikke rimelig at en som ikke oppfylte vilkårene i loven, skulle stilles likt med de som hadde oppfylt vilkårene. Klageren hadde heller ikke noen berettiget forventning om å fortsatt ha opphold i Norge etter at hun flyttet ut. Det kom klart frem av UDIs tillatelse at et vilkår var at de bodde sammen. Dersom tillatelsen ikke ble tilbakekalt, kunne klageren videreføre eller få nye tillatelser basert den uriktige tillatelsen. UNE mente det var riktig å tilbakekalle tillatelsen.

Klageren hadde vist til at hun hadde fast jobb og bolig i Norge og ønsket å bo med sitt barn som gikk på videregående skole. UNE kunne ikke se at dette hadde avgjørende betydning. Formålet med bestemmelsene om familieinnvandring er at en utlending skal kunne etablere eller fortsette et familieliv med en person som er bosatt i Norge. Dersom utlendingen ikke bor sammen med familiemedlemmet og de heller ikke har noen annen form for familieliv, vil det ikke være snakk om familieinnvandring i lovens forstand. UNE fant heller ikke at det var grunnlag for å gi ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Var dette sammendraget nyttig?