Sammendrag: Tilbakekall
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
Bakgrunn
Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge fordi UDI mente at han vil risikere forfølgelse ved retur til Uganda på grunn av hans seksuelle legning. Klageren fikk senere permanent oppholdstillatelse.
Gjennom et program for ansiktssammenligning fant UDI et bilde av klageren som var tilknyttet en annen sak med en annen identitet. Kripos konkluderte med at «resultatet taler sterkt for at sammenlignet materiale viser samme person». Også funn på sosiale medier underbygget at de to identitetene er samme person.
UDI kalte tilbake klagerens oppholdstillatelser fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag til norsk myndigheter. I klagen ble dette bestridt. Det ble også vist til at klageren var forlovet med en mann, og at de hadde søkt om ekteskap. UDI opprettholdt vedtaket og sendte klagen til UNE.
UNEs vurdering
UNE mente at klageren har gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE la mye vekt på resultatet fra bildesammenligningen som var gjennomført av Kripos. Når Kripos konkluderer med at bildene «med stor sannsynlighet/klar sannsynlighetsovervekt svarer til hverandre», mente UNE at det må legges til grunn at det i det minste er sannsynlighetsovervekt for at det handler om samme person. UNE la også vekt på at tidslinjen i de to sakene var sammenfallende. Den ene identiteten fikk innvilget visum til et skandinavisk land. Den andre identiteten søkte beskyttelse i Norge mens dette visumet fortsatt var gyldig. UNE mente videre at også flere funn på sosiale medier underbygget at det dreide seg om samme person. UNE tok ikke stiling til hvilken av de to identitetene som mest sannsynlig er klagerens riktige identitet fordi han uansett ikke får en ny tillatelse i Norge.
Videre vurderte UNE om det i denne saken gjelder et avdempet beviskrav fordi det handler om tilbakekall av en tillatelse med flyktningstatus. Dette gjelder imidlertid bare hvis klageren har medvirket til sakens opplysning, se HR-2021-1209-A. UNE mente at klageren ikke har bidratt til å oppklare sin identitet, og at det er sannsynlighetsovervekt for at han har gitt uriktige opplysninger om identiteten. Klagerens troverdighet var svekket fordi han har gitt uriktige opplysninger om sin identitet ved ankomst til Norge og fordi han også i lys av en rekke momenter som tilsier det motsatte, fastholder at han ikke har gitt uriktige opplysninger.
UNE mente, i likhet med UDI, at klageren hadde gitt uriktige opplysninger også om asylgrunnlaget. UNE fremhevet at klageren hadde gitt motstridende opplysninger om sentrale forhold. For eksempel om hvor lenge det homofile forholdet varte, navn på hans kjæreste og hva kjæresten jobbet med. UNE mente at dette var med på å svekke klagerens generelle troverdighet. UNE viste også til at det at klageren hadde fått utstedt visum i den ene identiteten, gjør at forklaringen om utreisen og årsaken til utreisen i asylsaken fremstår som lite sannsynlig. Videre la UNE vekt på at funn på sosiale medier viste at klageren har hatt flere forhold til kvinner mens han oppholdt seg i Norge. Den anførte forlovelsen med en norsk mann var derimot ikke sannsynliggjort. Både UDI og UNE la i den forbindelse vekt på at klageren ikke hadde fremlagt noen dokumentasjon på dette anførte homofile forholdet. UNE kom frem til at hverken det homofile forholdet i Uganda eller i Norge var sannsynliggjort.
UNE mente videre at klageren hadde handlet mot bedre vitende, samt at de uriktige opplysningene var av vesentlig betydning for vedtaket om midlertidig oppholdstillatelse med flyktningstatus og senere vedtak om permanent oppholdstillatelse.
UNE fant også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å trekke tilbake klagerens tillatelse (kan-skjønnet). Det klare utgangspunktet er at tillatelser som er gitt på uriktig eller sviktende grunnlag, skal trekkes tilbake. I denne saken viste UNE til at det er alvorlig når en asylsøker gir uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. Det ble blant annet vist til at norske myndigheter stoler på at de som søker om oppholdstillatelse i Norge, gir riktige opplysninger. Når dette ikke skjer, blir det vanskelig å vurdere sakene på en korrekt måte. Videre undergraver uriktige opplysninger en regulert og kontrollert innvandring. Generelt bruker norske myndigheter store ressurser i slike saker, blant annet i form av verifiseringer og andre undersøkelser. I tilfeller hvor utlendinger gir uriktige opplysninger om asylgrunnlaget, dreier det seg også om misbruk av asylinstituttet.
Videre kom UNE frem til at klageren ikke har et behov for beskyttelse. Klageren hadde ikke bidratt til å opplyse sin sak så langt det var rimelig og mulig. Derfor gjaldt det alminnelige kravet om sannsynlighetsovervekt og ikke et dempet beviskrav. UNE fremhevet på nytt at klagerens opplysninger om at han er homofil, ikke var sannsynliggjort. Dermed mente UNE at han heller ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Heller ikke sikkerhetssituasjonen eller andre individuelle momenter tilsa at han bør få beskyttelse i Norge. Han var ikke vernet mot retur til Uganda, og han ble deretter utvist.