Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Klageren har tidligere hatt oppholdstillatelse i Norge som student. Han fikk så oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge, og deretter oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefellen. Oppholdstillatelsen ble senere fornyet for en periode på to år.

Da han senere søkte om fornyelse av oppholdstillatelsen kom det frem at han ikke lenger bodde sammen med ektefellen. De var fortsatt gift, men hadde ikke hatt et reelt forhold de siste to årene, og var folkeregistrert på forskjellige adresser.

Sakens faktum ble ikke bestridt i klagen, men klagerens advokat skrev at UDI burde være varsomme med å trekke for raske slutninger så lenge ekteskapet bestod.

Unes vurdering

UNE opprettholdt UDIs avslag om fornyet oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle. UNE viste til at partene ikke hadde bodd sammen siden 2018, og i klageomgangen var de også blitt formelt skilt.  De var dermed ikke lenger ektefeller.

UNE mente at det heller ikke var grunn til å gi klageren en oppholdstillatelse etter unntaksbestemmelsen om «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket». Ut fra sakens opplysninger var det ingen opplysninger om sterke menneskelige hensyn i saken. Klageren hadde etter UNEs vurdering heller ingen særlig tilknytning til Norge. Etter praksis må en utlending normalt ha oppholdt seg i Norge i 8-10 år med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse for å oppfylle vilkåret om særlig tilknytning. Klageren oppfylte ikke dette vilkåret. UNE viste også til at klageren kom til Norge i voksen alder, og ble ansett å ha sterk tilknytning til hjemlandet. Det forelå dermed hverken sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge som kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens unntaksbestemmelser.