Sammendrag: Tilbakekall

Sakens bakgrunn

Klageren hadde fått opphold med familieinnvandring. Han fikk etter hvert innvilget oppholdstillatelse og senere statsborgerskap. UDI tilbakekalte klagerens statsborgerskap. Begrunnelsen var at han hadde søkt og fått innvilget visum til Norge en rekke ganger under en annen identitet før han hadde søkt familieinnvandring. UDI viste til at rapporten fra en ansiktssammenlikning gjennomført av KRIPOS konkluderte med at det var svært stor sannsynlighet for at klageren og den andre identiteten var samme person. Saken ble behandlet av UNE i nemndmøte med klageren til stede.

UNEs vurdering

UNE mente det var grunnlag for å tilbakekalle klagerens statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd. Nemnda kom til at bildet av klageren og bildet av den andre personen var de samme. Den la stor vekt på vurderingen til KRIPOS. Klageren mente at den andre identiteten var hans fetter, men han hadde ikke fremlagt dokumentasjon på dette i form av for eksempel fetterens identitetsdokumenter. Nemnda trodde verken på forklaringen om fetteren eller om hvorfor han ikke hadde lagt frem dokumenter. Det var ingen tegn til at passene som var brukt til å søke visum eller familiegjenforening var forfalsket, men underlagsdokumentene som informasjonen i passene kom fra hadde lav notoritet (pålitelighet). Det var dermed ikke grunnlag for å si at den ene identiteten var mer sannsynlig enn den andre. Det var dermed heller ikke sannsynlighetsovervekt for at noen av de to oppgitte identitetene var riktig. For å få opphold på familiegjenforening eller statsborgerskap var det krav om å sannsynliggjøre sin identitet. Klageren hadde mest sannsynlig ikke fått innvilget oppholdstillatelse eller statsborgerskap dersom utlendingsmyndighetene hadde visst at han hadde oppgitt ulike identiteter. Klageren hadde dermed mot bedre viten gitt uriktig opplysninger/fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtak om innvilgelse av norsk statsborgerskap.

UNE mente også at tilbakekall var forholdsmessig i dette tilfellet. Det betyr at det var et rimelig forhold mellom årsaken til tilbakekallet og den byrden som klageren eller den nærmeste familien ble påført ved å miste statsborgerskapet. Nemnda viste til forholdets alvor. Klageren hadde gitt grovt uriktig opplysninger og/eller tilbakeholdt helt sentrale opplysninger. Han hadde meget god tilknytning til Norge, men nemnda viste til at han ville få en oppholdstillatelse og måtte derfor ikke forlate landet. Det ville ikke ha stor betydning for familien at statsborgerskapet ble tilbakekalt, fordi klageren fortsatt skulle være i Norge. Det var ikke fare for at klageren ville bli statsløs i lang tid på grunn av tilbakekall. Nemnda la til grunn at han enkelt ville gjenerverve sitt opprinnelige statsborgerskap. Nemnda fant heller ikke sterke hensyn i saken som talte for at adgangen til å tilbakekalle ikke burde benyttes.