Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi hun ikke hadde dokumentert at formålet med oppholdet i Norge var forskning. UNE vurderte ikke de øvrige vilkårene for tillatelse.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere hatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge. I noen perioder hadde hun hatt tillatelse som forsker med egne midler.
Klageren søkte om fornyet midlertidig oppholdstillatelse som forsker med egne midler. Formålet med søknaden var at hun skulle fortsette å forske ved en utdanningsinstitusjon. UDI avslo søknaden og mente at vilkårene for tillatelse ikke var oppfylt. De viste til at klageren ikke hadde fremlagt en avtale med utdanningsinstitusjonen om forlengelse av forskningsoppholdet. Underholdskravet var heller ikke oppfylt, siden klageren ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at hun kunne forsørge seg selv.
I klageomgangen viste klageren blant annet til at hun ikke var klar over at hun på nytt måtte dokumentere at hun hadde tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv. Utdanningsinstitusjonen hadde bedt klageren om å være til stede i Norge med jevne mellomrom for å delta i en internasjonal forskningsgruppe. Vedlagt klagen lå arbeidsavtale, CV, uttalelse fra arbeidsgiver i utlandet og uttalelse fra utdanningsinstitusjon.
UNEs vurdering og konklusjon
UNE viste først til at en forsker som skal oppholde seg ved et universitet, et institutt eller lignende i forskningsøyemed, kan få oppholdstillatelse når oppholdet skal finansieres med egne midler. Det må foreligge en avtale eller en invitasjon fra forskningsstedet med en beskrivelse av klagerens forskningsoppgaver. En rekke vilkår må etter fast praksis være oppfylt for å få oppholdstillatelse som forsker. Det stilles blant annet krav til underhold og bolig. Dette følger av utlendingsloven § 26 og utlendingsforskriften § 6-20. UDI har også gitt nærmere retningslinjer UDI 2010-098.
UNE mente at vilkårene for tillatelse ikke var oppfylt. Klageren hadde ikke lagt frem en avtale eller invitasjon fra den aktuelle utdanningsinstitusjonen, eller en nærmere beskrivelse av forskningsoppgavene. Den innsendte invitasjonen bekreftet kun at klageren skulle arbeide som forsker ved studiestedet i en bestemt tidsperiode. Den fremlagte uttalelsen fra arbeidsgiver i utlandet tilsa heller ikke en annen vurdering, fordi vilkåret var at det måtte fremlegges en avtale eller invitasjon fra studiestedet i Norge.
UNE mente at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. I den forbindelse vurderte UNE klagerens oppholdstid i Norge. Klageren hadde hatt tillatelse som forsker med egne midler i noen perioder i Norge. En slik tillatelse gir ikke grunnlag for permanent opphold i Norge, og hun skulle returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp. Klageren kom også til Norge i voksen alder og hadde derfor sterkere tilknytning til hjemlandet.