Sammendrag: Tilbakekall
Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsene sine fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet for å få beskyttelse.
Sakens bakgrunn
Klageren kom til Norge og søkte asyl under en eritreisk identitet. Han fikk innvilget flyktningstatus og senere permanent oppholdstillatelse. I forbindelse med klagerens søknad om statsborgerskap gjorde UDI et søk i et ansiktsgjenkjenningsprogram, som avslørte at klageren tidligere hadde søkt visum under en annen identitet fra et annet land. UDI tilbakekalte klagerens oppholdstillatelser fordi han hadde oppgitt uriktig identitet for å oppnå en tillatelse.
UNEs vurdering
UNE mente klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om identiteten sin, inkludert nasjonalitet, bosted og asylhistorie. UNE viste til at klageren hadde fått innvilget visum under en annen identitet enn den han hadde søkt beskyttelse med. Klageren hadde fremlagt identitetsdokumenter og erklæringer til støtte for at han var fra Eritrea. UNE viste til at selv om han hadde etnisk tilknytning og statsborgerskap fra dette landet, utelukket ikke dette at han også hadde statsborgerskap i det landet han søkte visum fra.
Videre mente UNE at klageren hadde gitt uriktige opplysninger mot bedre vitende. Klageren var klar over at tillatelsen ble gitt på uriktig grunnlag, og hadde hatt et selvstendig ansvar for å gi korrekte opplysninger. Han hadde blitt informert om plikten til å oppgi riktige opplysninger hver gang han hadde søkt om en tillatelse eller fått et vedtak.
De uriktige opplysningene hadde vært av vesentlig betydning for vedtaket om å gi han opphold. UNE mente at klageren mest sannsynlig ikke ville ha fått noen tillatelse i Norge dersom det hadde vært kjent at han tidligere hadde fått visum med andre identitetsopplysninger, som annet navn, fødselsdato, fødested og nasjonalitet. Det opprinnelige vedtaket bygget på uriktig faktisk grunnlag. Vedtaket var derfor ugyldig og kunne omgjøres etter alminnelig forvaltningsrettslige regler, se forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.
Deretter vurderte UNE om det var riktig å tilbakekalle tillatelsen, se utlendingsloven § 63. Hovedregelen er at en tillatelse skal tilbakekalles dersom den er basert på uriktige opplysninger. Klagerens uriktige opplysninger om identitet var alvorlig av flere grunner. Personer som oppgir feil identitet gjør det vanskelig for norske myndigheter å vurdere sakene deres korrekt og ha kontroll på hvem som oppholder seg i Norge. Mange rettigheter og plikter i det norske samfunnet er i stor grad knyttet til identitet. Bruk av falske identiteter kan i verste fall knyttes til kriminalitet og utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunnet. I tillegg er det straffbart å oppgi uriktige opplysninger. UNE mente at allmennpreventive hensyn talte for å tilbakekalle, siden det kunne bidra til å hindre at andre oppga uriktige opplysninger. Videre viste UNE til at det klageren hadde gjort var misbruk av asylsystemet. UNE bemerket til slutt at det ikke er et vilkår for tilbakekall at tilbakekallelsen er forholdsmessig.
UNE kom til at tillatelsen til klageren skulle tilbakekalles.